Arbeidsmarked, velferd og samfunn

Vi finner i en ny forskningsrapport at det norske leiemarkedet samlet sett er relativt uelastisk, men at responsen varierer betydelig mellom regioner og utleiergrupper.

På oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Oslo Economics kartlagt bedrifter som legger til rette for slike alternative tilknytninger, også omtalt som fasilitatorer for alternative tilknytningsformer i arbeidslivet.

Oslo Economics gjennomfører et forskningsprosjekt for Nav, som del av regjeringens satsing for å utvikle mer tilpassede tjenester og bedre lavterskeltilbud til utsatte unge.

Oslo Economics og Fafo evaluerer utprøvingen av IPS Ung 2.0 på oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Nav tester ut et nytt Ungdomsprogram som skal gjøre veien inn i arbeidslivet kortere og tryggere for de som trenger det. I samarbeid med forskere fra Frischsenteret og OsloMet skal Oslo Economics følgeevaluere forsøket.

Kartleggingen viser at Nav oppleves som tilgjengelig for de fleste, men at personer med større hjelpebehov, særlig de med lav digital kompetanse eller uten digitale enheter, møter utfordringer. Økt digitalisering og kortere åpningstider i lokale mottak har gjort det vanskeligere for de mest sårbare brukerne å få kontakt.

Oslo Economics har gjennomført en følgeevaluering tiltakspakke for bedriftshelsetjenesten. Tiltakene skulle bidra til en mer målrettet, effektiv og enklere bedriftshelsetjeneste. Vår vurdering er at innføringen av tiltakspakken samlet sett har bidratt til positive justeringer av ordningen.

Oslo Economics, OsloMet (Nova) og Frischsenteret har gjennomført en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene i folketrygden, på oppdrag fra Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Desentraliserte lavterskeltilbud har ført til økt livskvalitet for mange, men tiltaket har i hovedsak truffet de som ikke tidligere har oppholdt seg på sentrumstilbud.

Oslo Economics har, sammen med Fafo, undersøkt årsaker til og konsekvenser av at flyktninger flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune. Vi finner at to av tre flyktninger blir boende i opprinnelig bosettingskommune. Når flyktninger flytter, flytter de gjerne til større og mer sentrale kommuner.

Det vil gi store gevinster for samfunnet hvis flere senioransatte i kommunesektoren står i jobb så lenge som mulig. En aldrende befolkning gir både økt behov for kommunens tjenester og færre yrkesaktive til å utføre de kommunale oppgavene. Derfor trenger kommunene å utvikle og beholde senioransattes kompetanse.

Arbeidsinnvandringen etter EØS-utvidelsen i 2004 har ikke fortrengt norsk arbeidskraft for økonomien samlet sett. Innvandringen har likevel påvirket yrkesstrukturen og utdanningsvalg blant unge.