Omstillingsbarometeret 2023
Omstillingsbarometeret er utviklet av Oslo Economics i samarbeid med Abelia. Formålet med Omstillingsbarometeret er å måle Norges evne til bærekraftig omstilling relativt til andre land
Norge er en liten åpen økonomi og våre inntekter er avhengige av utviklingen i verdensmarkedet. Norsk økonomi har vært gjennom en svært god periode, med høye priser på viktige eksportvarer og tilgang til rimelig import som følge av teknologisk utvikling og en periode med åpning av nye markeder, fred og økonomisk integrasjon. Pandemi og krig i Europa har imidlertid gitt tilbakeslag, og verden er blitt mer urolig. Det er usikkert om de globale trendene vil være i Norges favør også fremtiden.
I tillegg står vi i dag overfor store klimautfordringer. Verdens land må kutte klimautslipp, og det er nødvendig å endre produksjonsapparatene slik at verdiskapingen i mindre grad går på bekostning av klima, miljø og natur. Dette skaper et stort omstillingsbehov, som også er særegent for Norge, som i dag har høye inntekter fra eksport av fossil energiproduksjon. Norges evne til omstilling vil derfor være avgjørende for å kunne gjennomføre de endringene vi vet er nødvendig, og samtidig opprettholde økonomisk vekst og velferdsnivå.
Ingen vet heller hvordan fremtiden ser ut – og hvilke nye utfordringer som vil oppstå. Et lands omstillingsevne sier noe om hvordan et land vil møte plutselige skift og endringer i økonomien. Økonomiene som er mest fleksible vil med lavest kostnader kunne tilpasse seg endrede omgivelser og bidra med løsninger på store nye samfunnsutfordringer. Evnen til omstilling er dermed en indikator på om et land vil være fremgangsrikt over tid.
Oppbyggingen av omstillingsbarometeret 2023
Omstillingsevne avhenger av en rekke forhold, og det finnes derfor ikke én eller et fåtall indikatorer som alene kan gi et bilde av et lands omstillingsevne. Omstillingsbarometeret for 2023 består av nær 80 indikatorer som til sammen belyser utviklingen innenfor de fem hoveddimensjonene som vi anser som sentrale for et lands omstillingsevne.
Det er mange faktorer som påvirker et lands omstillingsevne, og det finnes ikke én fasit på hvordan omstillingsevne bør måles. Mulighetene påvirkes også av tilgangen på sammenliknbare data mellom land.
Vårt utgangspunkt er at omstilling og økonomisk vekst er tett integrert. Det er gjennom kontinuerlig innovasjon, og forbedring av prosesser, produkter og tjenester at bedrifter øker sin produktivitet og konkurranseevne. Med velfungerende markeder vil også produksjonsressursene – arbeidskraft og kapital – trekkes til de bedriftene og sektorene hvor de kaster mest av seg, og øke vår samlede produktivitet og ressursutnyttelse.
Som grunnmuren i årets barometer har vi derfor tatt utgangspunkt i de faktorene som vi mener har betydning for langsiktig økonomisk vekst. I økonomisk litteratur snakker vi gjerne om humankapital, kapital og produktivitet. I vårt barometer er dette omsatt til dimensjonene (i) kompetanse, (ii) innovasjon og entreprenørskap, og (iii) teknologi. Sammen er disse tre dimensjonene ment å fange opp alle de grunnleggende forutsetningene for å oppnå økonomisk vekst.
Uregulerte markeder løser ikke nødvendigvis de utfordringene vi står overfor. Det må derfor også være på plass reguleringer og rammebetingelser som sikrer at den økonomiske veksten er bærekraftig, og ikke går på bekostning av klima, natur og miljø. De samlede rammevilkårene bør være innrettet slik at private aktører tar innover seg alle virkninger av sine beslutninger. For eksempel må det være en kostnad for utslipp og samfunnet bør bidra til å finansiere fellesgoder som forskning og kunnskapsutvikling. Vi forsøker å måle om disse rammebetingelsene er på plass, under dimensjonen (iv) forutsetninger for grønn omstilling.
Den økonomiske veksten i dag må ikke skje på bekostning av mulighetene til dagens eller fremtidige generasjoner. I den femte dimensjonen måler barometeret resultater på utvalgte bærekraftsmål. Dimensjonen er ment å omfatte alle de tre pilarene av bærekraftbegrepet: grønn, økonomisk og sosial bærekraft. Det er likevel hensynet til klima, miljø og natur som er tillagt størst vekt.
Overordnet om resultatene
Omstillingsbarometeret viser at Norge har en del grunnleggende forutsetninger for omstilling på plass, som en velfungerende markeder, relativt kompetent befolkning, en god utnyttelse av vår arbeidsstyrke og høy grad av samarbeid mellom ulike kompetansemiljøer.
Når vi slår sammen resultater under de fem hoveddimensjonene i barometeret, gjør Norge det middels godt på alle dimensjoner. Vi scorer best på dimensjonen kompetanse – der vi måler i hvilken grad Norge har tilgang til relevant kompetanse og hvordan denne utnyttes. Vi scorer lavest på dimensjonen teknologi der vi søker å måle forutsetninger for å utvikle og ta i bruk muliggjørende teknologier og i hvilken grad dette også skjer i praksis. Resultatene under hoveddimensjonene er et snitt av resultatene på en rekke underdimensjoner. Det er stor variasjon i hvordan vi scorer relativt til andre land på den enkelte underdimensjon.
Fem forhold som kan påvirke Norges evne til omstilling på lang sikt:
SeIv om vi i dag har høy aktivitet og produktivitet i norsk økonomi, viser omstillingsbarometeret en del trekk som på sikt kan svekke muligheten for vekst, forsinke omstilling og redusere bærekraften i vår økonomi på lang sikt sammenlignet med andre land. Vi peker på fem forhold:
1. Vi har for lite av den høykompetente arbeidskraften som vil være viktig for omstilling
Relativt til andre land tar en liten andel av befolkningen i Norge mastergrad og doktorgrad. Det er ingen «mastersyke». Det finnes en større andel slik høykompetent arbeidskraft i både Danmark og Sverige. Norge utdanner få innen teknologi- og realfag og har en relativt lav andel personer med IKT-spisskompetanse i arbeidsstyrken. Evnen til å tiltrekke internasjonal høykompetent arbeidskraft enten gjennom studier eller direkte til arbeidsstyrken er lavere enn gjennomsnittet og langt lavere enn land som Nederland og Sveits som ligger i toppsjiktet. Samlet sett tyder flere indikatorer på at vi har mindre tilgang på den høykompetente arbeidskraften som vil være viktig for omstillingen.
2. Selv om mye er tilrettelagt for innovasjon mangler vi risikokapital og motiverte entreprenører
Omstillingsbarometeret viser at Norge ligger helt i bunnsjiktet på faktisk entreprenøraktivitet. Dette selv om mye er tilrettelagt for innovasjon gjennom velfungerende markeder. Lav entreprenøraktivitet kan skyldes at Norge er et av landene med lavest tilgang på risikokapital målt i forhold til andre land. Motivasjonen for å starte bedrift er også lavere i Norge sammenlignet med andre land som USA, Nederland og Sverige
3. Vi benytter oss mindre av viktige muliggjørende teknologier enn våre konkurrenter
Barometeret viser at norske bedrifter i liten grad tar i bruk muliggjørende teknologier, som skyteknologier, 3D-printing og robotikk, og Norge scorer lavere enn snittet også på digitalisering av offentlige tjenester. Selv om vi har gode IKT-ferdigheter i befolkningen, har vi en liten IKT-sektor som driver frem ny IKT teknologi. Måler vi omfang av IKT-sektoren, er Sverige og Finland helt i toppen mens Norge er på bunn.
4. Det er ikke sterke nok incentiver til omstilling i grønn retning
For å sikre en omstilling i grønn retning trengs reguleringer og rammevilkår som bidrar til å korrigere negative eksternaliteter – slik som miljø- og klimaavgifter og støtte til utvikling av ny miljøteknologi. Relativt til andre land har Norge en noe lavere andel grønne skatter og avgifter, og vi er i bunnsjiktet når det gjelder incentiver til å redusere energibruk. Selv om vi har et godt utgangspunkt med mye eksisterende fornybar energi i Norge, er det altså ikke sterke nok incentiver til å omstille i grønn retning sammenliknet med andre land.
5. Næringsstrukturen er ikke bærekraftig på sikt
Norsk eksport er svært konsentrert om petroleumssektoren, og Norge ligger helt på bunnen i sammenlikningen av lands eksportsammensetning. Norsk økonomi er derfor sårbar for en fremtid hvor verdens land lykkes med sin grønne omstilling, og ikke lenger etterspør fossil energi. En svært konsentrert eksportsammensetning gjør oss også sårbare for plutselige endringer i priser på verdensmarkedet. Norge har dermed fortsatt en vei å gå for å sikre en økonomisk vekst som ikke går på bekostning av klima, natur og miljø.
For flere resultater fra Omstillingsbarometeret se Omstillingsbarometeret – Abelia.
