Arbeidsmarked, velferd og samfunn

På oppdrag for Digitaliseringsdirektoratet, ved tilsynet for universell utforming av IKT, har Oslo Economics bistått med å kartlegge digitale læringsressurser som er i bruk i grunnskolen. Vår kartlegging viser at det er høy bevissthet knyttet til universell utforming av digitale løsninger i
grunnskoler. De fleste grunnskoler vurderer at de har noe, men ikke tilstrekkelig kompetanse på
universell utforming av IKT.

Vi har vurdert økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak for å fremme anerkjennelse av kjønnsidentitet, herunder innføring av en tredje juridisk kjønnskategori. Analysen ser på tre ulike tiltak, sammenlignet med dagens situasjon og forventet utvikling i fravær av nye tiltak.

På vegne av Tegnspråkutvalget har Oslo Economics utarbeidet en rapport som finner at mange foresatte har opplevd veiledningen fra støtteapparatet som mangelfull, og flere ønsker seg også tydeligere råd og veiledning fra ulike aktører i støtteapparatet.

NAV Arbeidslivssentre bistår virksomheter med å forbedre arbeidsmiljø og redusere sykefravær, og de fleste virksomhetene som mottar bistand rapporterer om positive erfaringer. I en kartlegging gjennomført på oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet drøfter vi om bistanden bør målrettes mer for å nå bransjer og bedrifter med store utfordringer, og om IA-arbeidet i NAV være mer enhetlig for bedre måloppnåelse.

I samarbeid med Norsk Regnesentral har vi gjennomført en kunnskapsinnhenting om elektroniske og internettbaserte løsninger for stemmegivning. Vår rapport gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av elektronisk stemmegiving som grunnlag for å veie muligheter, risikoer, gevinster og kostnader opp mot hverandre.

På oppdrag for Bufdir har Oslo Economics og NIBR/OsloMet kartlagt og evaluert tre kommunale botiltak; DUE i Bergen, Gartnerhaugen i Trondheim, og DUE/Foyer i Bodø. Formålet har vært å fremskaffe ny kunnskap om hvordan botiltakene er innrettet, virkningene av botiltak for barn og unge i barnevernet som skal bo utenfor hjemmet, og barrierer og suksesskriterier for tiltakene.

Konferansen Boliger fra fortiden er boliger for fremtiden 2023 foregår denne uken. Vår egen Magne Asphjell er en av mange foredragsholdere som skal ha innlegg på fredagens sesjon. Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR har fått i oppdrag av Husbanken å evaluere tilskudd til husleieboliger. Magne kommer og deler foreløpige funn fra evalueringen.

Nesten halvparten av unge jenter får en eller annen form for psykisk diagnose ila ungdomsårene, og en tredjedel får diagnoser for psykiske lidelser. Guttene er ikke langt etter, og det har vært en økning blant begge kjønn over få år.

Basert på registerdata har vi sammen med forskere Susanna Sten-Gahmberg, Ivar Sønbø Kristiansen og Erlend Strand Gardsjord, studert bruken av diagnoser for psykiske plager og lidelser blant unge, utviklingen i psykiske diagnoser over tid, og hvilke diagnosegrupper som driver utviklingen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) etablerte i 2018 en kompetansestrategi med formål å heve kvaliteten og øke kompetansen i kommunalt barnevern. Oslo Economics har, i samarbeid med Agenda Kaupang og Fürst Høverstad, på oppdrag for Bufdir kartlagt hvilke utfordringer og behov kommunene har knyttet til kompetanse i barnevernet, samt undersøkt hvordan kompetansestrategien bidrar til å møte disse behovene.

Arbeidsinnvandring kan bidra til økt verdiskapning ved at det kan dekke kompetanse og kapasitet det er mangel på, og øke etterspørselen etter komplementær arbeidskraft. På den annen side kan arbeidsinnvandring også fortrenge innenlandsk arbeidskraft, og bidra til lavere sysselsettingsmuligheter og lønnsvekst.

Siden 1994 har tilskudd til utleieboliger vært blant de viktigste virkemidlene i kommunenes arbeid med å framskaffe boliger til utsatte grupper. Vi skal evaluere i hvilken grad tilskuddet i perioden 2011-2022 har bidratt til å øke tilbudet av egnede utleieboliger for vanskeligstilte.

I en ny rapport utarbeidet for Kommunal- og distriktsdepartementet viser vi at enslige forsørgere kommer dårligere ut enn andre husstandstyper på boligmarkedet på flere områder.