Oslo Economics er blant de ledende konkurranseøkonomiske miljøene i Norden. Med solid faglig kompetanse, lang erfaring og bransjeforståelse bistår vi både private virksomheter og offentlige myndigheter med å forstå og navigere i komplekse regulatoriske landskap.
Konkurransereglene er bygget på økonomiske sammenhenger. Reguleringer påvirker virksomheter og deres insentiver – og dermed hvordan markeder virker. I saker som omhandler konkurranse og regulering kan økonomiske analyser og vurderinger ha stor verdi. Oslo Economics har det største og mest erfarne rådgivningsteamet i Norge innen konkurranse- og reguleringsøkonomi.
- Vi er rangert blant de 20 fremste konkurranseøkonomiske miljøene i verden av Global Competition Review
- Vi har flere eksperter anbefalt av Who’s Who Legal enn noe annet konkurranseøkonomisk miljø i Norden
- Vi har tre rammeavtaler med EU-kommisjonen innenfor konkurranse og statsstøtte
- Vi publiserer konkurranseøkonomisk forskning i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter
Vi har flere ansatte med doktorgradskompetanse innen konkurranse- og næringsøkonomi og med omfattende erfaring fra Konkurransetilsynet, EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EU-kommisjonen. Vår erfaring inkluderer analyser og rådgivning i alle typer konkurransesaker og et stort antall bransjer. Vi har vært involvert i de fleste av de mest profilerte sakene Konkurransetilsynet har behandlet – både fusjoner og oppkjøp, saker om ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende stilling.
I samarbeid med de fremste konkurranserettsjuristene bistår vi våre klienter i møte med konkurransemyndigheter, i rettsprosesser og med regulatoriske problemstillinger. Våre eksperter jobber med hele spekteret av problemstillinger innen konkurranse og regulering, der økonomisk forståelse, vurderinger og analyser anvendes:
- Fusjoner og oppkjøp
- Ulovlig samarbeid
- Misbruk av dominerende stilling
- Statsstøtte
- Reguleringer
- Offentlige anskaffelser
- Tapsberegninger og erstatningssaker
Fusjoner og oppkjøp
Oslo Economics har vært involvert i de fleste av de komplekse fusjonene som har blitt meldt til Konkurransetilsynet de siste 15 årene. I tillegg har vi vært involvert i oppkjøp og fusjoner behandlet av svenske og danske konkurransemyndigheter, samt EU-kommisjonen. Våre ansatte har også publisert forskningsartikler som utvikler nye metoder for kvantifisering av priseffekter ved fusjoner.
Vi har lang erfaring med å utføre og dokumentere analyser av foretakssammenslutninger. I tett samarbeid med de beste konkurransejuristene bidrar vi til effektiv saksbehandling hos konkurransemyndighetene, og dermed enklere og raskere prosess mot klarering av transaksjonen.
Vår bistand inkluderer:
- Økonomiske råd til juridiske samarbeidspartnere, herunder dokumentasjon, sammenstilling av data og tekstlige bidrag i melding til konkurransemyndigheter
- Uavhengige økonomiske analyser av konkurranseeffekter og mulige avhjelpende tiltak, herunder:
- Markedsavgrensing
- Prispressanalyser
- Analyser av diversjon
- Analyser av kunde- og transaksjonsdata
- Økonometriske analyser og modellering
- Analyser og kvantitativ estimering av effektivitetsgevinster
- Dokumentasjon av data og analyser etterspurt av konkurransemyndigheter
- Møter med konkurransemyndigheter- inkludert produksjon av dokumenter til bruk i møter
Vi tilbyr råd og analyser til selskaper og deres juridiske rådgivere gjennom hele transaksjonsprosessen, herunder:
| Eksempel på vår bistand Telias oppkjøp av Phonero: Konkurransetilsynet snur etter analyser fra Oslo Economics Telias oppkjøp av Phonero var en sammenslåing av to av de tre største mobiloperatørene i bedriftssegmentet. Oslo Economics bistod partene i forbindelse med Konkurransetilsynets behandling av transaksjonen. Konkurransetilsynet varslet stanse av oppkjøpet. Bakgrunnen var blant annet at Konkurransetilsynets egne analyser viste en prisøkning som følge av transaksjonen. Oslo Economics gjennomgikk tilsynets analyser og identifiserte svakheter. Videre viste vi at svakhetene resulterte i at effektivitetsgevinstene – som trakk i retning av lavere priser – ble betydelig undervurdert. Etter å ha dokumentert for Konkurransetilsynet at tilsynets egen analyse, uten de identifiserte svakheten, ville gi reduserte priser, snudde Konkurransetilsynet og oppkjøpet ble tillatt. Dette er den første og til nå eneste fusjonen i Norge som har blitt godkjent som følge av påviste transaksjonsspesifikke effektivitetsgevinster. Les mer om saken her. | ||||||||
| Eksempel på vår bistand Nordeas oppkjøp av Danske Bank: Konkurransetilsynet godkjenner stor bankfusjon Nordeas oppkjøp av Danske Bank sin privatkundeportefølje i Norge innebar en sammenslåing av to av de største bankene i Norge innen blant annet boliglån. Konkurransetilsynet var særlig bekymring for at fusjonen ville begrense konkurransen innen boliglån – blant annet som følge av mulig redusert konkurranse om avtaler med fagforeninger. Oslo Economics bistod partene med innhenting av informasjon, konkurranseøkonomiske analyser, samt kontakt med Konkurransetilsynet gjennom hele prosessen. Grundig dokumentasjon og solide argumenter bidro til at oppkjøpet ble godkjent tidlig i fase 2. | ||||||||
Ulovlig samarbeid
Samarbeid mellom bedrifter kan gi en rekke fordeler, både for virksomhetene selv og deres kunder. Samarbeid og avtaler mellom bedrifter kan også begrense konkurransen, og slikt samarbeid er ulovlig etter konkurranseloven paragraf 10 og tilsvarende EFTA og EU-lovgivning. Den økonomiske konteksten samarbeidet skjer i er sentralt ved vurdering av om et samarbeid er ulovlig og de mulige effektene. Økonomiske analyser og vurderinger har derfor i mange tilfeller stor verdi når det er spørsmål om et samarbeid eller en avtale kan være ulovlig.
Vi samarbeider med konkurransejurister og bistår aktører som ønsker å risikovurdering av et mulig samarbeid eller avtale, som blir etterforsket for ulovlig samarbeid og som har blitt negativt påvirket av et mulig ulovlig samarbeid. I tillegg tar vi oppdrag som rettsoppnevnt sakkyndig. Vi gir også råd til bedrifter i problemstillinger om mulige samarbeid med konkurrenter.
Saker vi jobber med inkluderer påstander og bekymringer om:
- Ulovlig prissamarbeid, markedsdeling og karteller
- Informasjonsutveksling mellom konkurrenter
- Samarbeid om å utestenge konkurrenter
- Anbudssamarbeid
Vi utfører empiriske virkningsanalyser, vurderer hvordan skadehypoteser stemmer overens med etablert økonomisk teori og hvordan de aktuelle markeds- og avtaleforholdene påvirker effekter av et konkrete samarbeid.
Vi utfører også tapsberegninger for aktører har blitt negativt påvirket av et ulovlig samarbeid. I disse analysene bruker vi anerkjente metoder for å estimere hva som ville skjedd uten samarbeidet og sammenlikner dette med det faktiske utfallet for å få et estimat på tap.
Våre eksperter har solid forståelse av de relevante økonomiske teoriene, kjennskap til konkurransemyndigheters praksis og erfaring med de relevante veilederne i Norge og EU. Vi har også en rammeavtale med EU-kommisjonen om blant annet analyser og evalueringer av gruppeunntak fra EU-traktatens paragraf 101 («block exemption regulations»).
| Eksempel på vår bistand Fire forlag frikjennes for påstander om ulovlig informasjonsutveksling mellom forlag Konkurransetilsynet vedtok å bøtelegge forlagene Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal og Vigmostad og Bjørke for påstått ulovlig samarbeid om å utveksle konkurransesensitiv informasjon – i form av fremtidige priser – gjennom den digitale plattformen Bokbasen. På oppdrag for tre av forlagene, utarbeidet Oslo Economics en rapport som analyserte hvordan den påståtte ulovlige informasjonsutvekslingen potensielt kunne ha en innvirkning på konkurransen. Analysen viste at den påståtte informasjonsutvekslingen ikke innebar redusert strategisk usikkerhet om konkurrentenes fremtidige atferd. Prisene som ble lagt inn i databasen var nåtidige, fordi behandlerne benyttet dem for sine kommersielle beslutninger. Analysen påpekte også at informasjonen som ble tilgjengeliggjort i Bokbasen også raskt ble videreformidlet til forbrukere som kunne handle på dem. Saken ble anket til Konkurranseklagenemda, og forlagene fikk fullt medhold. Samlede gebyrer på totalt 545 millioner kroner falt dermed også bort. Les mer her. | ||||||||
Misbruk av dominerende stilling
En markedsaktør har dominerende stilling dersom den i betydelig grad kan opptre uavhengig av sine konkurrenter, kunder og sluttbrukere. Dersom dominerende aktører har en atferd som begrenser konkurrenters mulighet til å konkurrere effektivt kan dette være i strid med konkurranseloven paragraf 11, EØS-avtalens artikkel 54 og/eller EU-traktatens paragraf 102. Det krever imidlertid at konkurransen i markedet som helhet begrenses, noe som normalt tolkes som at forbrukerne må bli skadelidende.
Saker vi jobber med inkluderer påstander og bekymringer om blant annet:
- Vertikal utestengelse og marginskvis
- Underprising/rovprising
- Innlåsende kontraktsvilkår
- Urimelig høye priser
Vårt arbeid inkluderer bistand til aktører som blir etterforsket for misbruk av dominerende stilling, til aktører som mener å kunne være utsatt for ulovlig adferd og som rettsoppnevnt sakkyndig. Vi gir også råd til bedrifter om hvordan de effektivt kan konkurrere uten at deres markedsatferd er i strid med konkurranseloven. Eksempler på dette er vurderinger knyttet til prissetting og kontraktsvilkår.
Eksempler på analyser som vi utfører inkluderer markedsavgrensning, utarbeidelse av «As Efficient Competitor»-tester (AEC-tester), analyser basert på økonomisk teori og empiriske virkningsanalyser. Vi vurderer også om det kan eksistere effektivitetsgevinster som kan gjøre en adferd, som ellers kunne blitt vurdert som ulovlig, er legitim.
Vi bistår også med tapsberegninger for aktører som har blitt negativt påvirket av misbruk. I disse analysene bruker vi anerkjente metoder for å estimere hva som ville skjedd uten misbruket og sammenlikner dette med det faktiske utfallet for å få et estimat på tap.
| Eksempel på vår bistand Foodoras bruk av eksklusivitetsavtaler med restauranter I 2021 åpnet Konkurransetilsynet en etterforskningssak mot matleveringstjenesten Foodora for mulig misbruk av dominerende stilling gjennom bruk av eksklusivavtaler med samarbeidende restauranter. Oslo Economics bistod Foodora med konkurranseøkonomiske analyser i forbindelse med Konkurransetilsynet sin etterforskning. Vi gjennomførte blant annet en omfattende markedskartlegging for å vurdere Foodora og deres konkurrenters markedsandeler og nasjonalt og i lokalmarkeder – noe som er av stor betydning i dominansvurderinger. Konkurransetilsynet avsluttet etterforskningssaken etter at Foodora forpliktet seg til avhjelpende tiltak i en 3-års periode. Tiltakene innebar at Foodora forpliktet seg til ikke å benytte eksklusivitetsavtaler eller ekskluderende praksis overfor restauranter vedrørende bruk av Foodoras bestillingsplattform. Les mer om saken her. | ||||||||
Statsstøtte
Statsstøttereglene forbyr offentlig støtte til virksomheter som er egnet til å vri konkurransen i et marked og påvirke samhandelen i EU/EØS-stat gir slik konkurransevridende støtte – altså ha grenseoverskridende effekter. Regelverket omfatter alle typer bruk av offentlige midler som kan gi en markedsaktør en fordel, herunder:
- Offentlige kapitaloverføringer, oppkjøp, lån og garantier til kommersiell virksomhet på ikke-markedsmessige vilkår
- Salg av offentlige eiendeler til kommersielle virksomheter til underpris
- «Kryssubsidiering» der midler eller ressurser tiltenkt offentlig virksomhet tilflyter aktiviteter som skjer i et marked
- Fravær av skatteplikt til enkelte typer kommersiell virksomhet
Oslo Economics har i en rekke saker bistått med analyser tilknyttet statsstøtteregelverket. I flere av disse sakene har vi analysert om transaksjoner som involverer offentlige aktører og markedsaktører har elementer av offentlig støtte («markedsinvestortest»).
I andre saker bistår vi staten eller støttemottakere med analyser av forholdsmessighet for å få offentlig støtte godkjent av europeiske konkurransemyndigheter. Et eksempel på dette er analyser av nødvendig støtte for utvikling av grønn teknologi («funding gap»-analyser).
Oslo Economics har en rammeavtale med EU-kommisjonen om bistand i kommisjonens arbeid med statsstøttesaker.
Vi bistår også med tapsberegninger for aktører som har blitt negativt påvirket av ulovlig statsstøtte. Dette kan for eksempel være konkurrenter til en virksomhet som har mottatt ulovlig statsstøtte. I disse analysene bruker vi anerkjente metoder for å estimere hva som ville skjedd i fravær av ulovlig statsstøtte og sammenlikner dette med det faktiske utfallet for å få et estimat på tap.
| Eksempel på vår bistand Vederlag for drift, vedlikehold og eierskap til veilysene i Bergen var ikke statsstøtte I vedtak fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i juni 2022 ble det konkludert med at Bergen kommune hadde overkompensert energiselskapet Eviny for drift, vedlikehold og eierskap av gatelysinfrastruktur. Dersom det offentlige betaler mer enn normal markedspris, vil det kunne regnes som ulovlig statsstøtte. Oslo Economics foretok økonomiske analyser av grunnlaget ESA benyttet i sitt vedtak. ESAs konklusjon bygget på en gjennomgang av KOSTRA-data som skulle indikere at Eviny hadde mottatt et uforholdsmessig høyt vederlag fra Bergen kommune. Oslo Economics sin analyse viste at dette datagrunnlaget ikke var egnet til å trekke en slik konklusjon. EFTA-domstolen opphevet i mars 2024 vedtaket fra ESA. Det fremgikk klart av avgjørelsen at domstolen mener at det datagrunnlaget ESA benyttet var upålitelig og utilstrekkelig som bevis. Grunnlaget kunne dermed ikke kunne underbygge en konklusjon om overkompensasjon. Les mer om saken her. | ||||||||
| Eksempel på vår bistand Ulovlig offentlig støtte til treningssenter På vegne av Virke og tre private treningssentre i Drøbak vurderte Oslo Economics om Frogn kommune hadde gitt ulovlig statsstøtte til et kommunalt eid treningssenter («Bølgen»). Oslo Economics gjennomførte flere markedsinvestortester for å vurdere om investeringene som Frogn kommune hadde foretatt i treningssenteret inneholdt elementer av offentlig støtte. Særlig sentralt i saken var spørsmålet om kommunen realistisk ville kunne tjene tilbake tilskudd og overføringer som kommunen hadde gitt til senteret for å dekke inn store underskudd. I tråd med Oslo Economics’ vurderinger, konkluderte Eidsivating lagmannsrett med at disse overføringene var i strid med statsstøttereglene. I den sammen saken gjorde Oslo Economics også tapsberegninger til konkurrerende treningssentre i forbindelse med kundetap til det kommunale treningssenteret. Les mer om saken her. | ||||||||
Reguleringer
I enkelte markeder foreligger det sektorspesifikke reguleringer som begrenser aktørenes handlingsrom. I andre markeder foreligger det forslag om å innføre reguleringer som kan ha innvirkning på konkurransen. Reguleringer kan også gi målkonflikt mellom effektiv konkurranse og andre mål, hvor de ulike målene må balanseres i utformingen av reguleringen.
Konkurranseøkonomiske problemstillinger kan for eksempel omhandle:
- Tilgangsreguleringer (f.eks. telekom)
- Pris- og kvantumsreguleringer (f.eks. landbruk)
- Allokering av offentlige eide ressurser (f.eks. mobilkommunikasjon)
- Særskatter og avgifter (f.eks. havbruk og energi)
Vårt arbeid inkluderer bistand til både reguleringsmyndigheter og til aktører som kan bli rammet av endrede rammevilkår gjennom regulering.
Vi har i flere saker gjennomført store utredninger som kartlegger konkurransebegrensende forhold i et marked, beskriver relevante tiltak og analyserer konkurranseøkonomiske og velferdsmessige virkninger av mulige tiltak og reguleringer. I andre saker utarbeider vi analyser som beskriver konkurranse- og velferdsvirkninger av foreslåtte tiltak.
| Eksempel på vår bistand Analyser av foreslåtte reguleringer innen dagligvaresektoren Det har over tid pågått t en offentlig debatt om konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. Oslo Economics har bidratt til å belyse debatten med analyser på en rekke områder. I 2017 utredet Oslo Economics etableringshindringer i dagligvaresektoren på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. I utredningen fant vi at volumgevinster i innkjøpspriser var den mest betydningsfulle etableringshindringen. Videre fant vi i utredningen at volumgevinstene blir forsterket av et konsentrert leverandørledd, som i sin tur kan forklares av importvern og markedsregulering i landbruket. I etterkant av utredningen har det fra politisk hold blitt fremmet en rekke forslag om reguleringer av dagligvaresektoren. Blant annet har det blitt foreslått å regulere leverandørpriser for å begrense forskjeller i innkjøpspriser mellom dagligvarekjedene, og det har blitt foreslått tiltak som begrenser kjedenes bruk av egne merkevarer. Det blir også utredet om Konkurransetilsynet skal få utvidede fullmakter til å sette inn tiltak for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet gjennom et såkalt markedsetterforskningsverktøy. Oslo Economics har bistått NorgesGruppen med å utarbeide en rekke analyser som belyser konsekvensene av å innføre slike reguleringer. Disse analysene har i all hovedsak funnet støtte hos uavhengige eksperter som har utredet tilsvarende problemstillinger på vegne av myndighetene. | ||||||||
| Eksempel på vår bistand Konkurransevirkninger av bunnfradrag på grunnrenteskatt på havbruk Høsten 2022 foreslo regjeringen å innføre en grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 40 prosent. Den foreslåtte skatten hadde et høyt bunnfradrag på rundt 60 millioner kroner i omsetning – som medførte at små havbruksaktører ikke ville bli dekket av den foreslåtte grunnrenteskatten. På oppdrag fra Kverva (hovedaksjonær i Salmar) har Oslo Economics vurdert konkurransevirkninger og effektivitetsvirkninger ved bunnfradraget. Vi viste til at bunnfradraget var konkurransevridende ettersom den gir kunstige konkurransefortrinn til enkelte aktører. I tillegg ville den gi incentiver til ineffektiv oppdeling av selskaper samt en ineffektiv næringsstruktur og redusert konkurransekraft for den norske havbruksnæringen som helhet. Utformingen med et høyt bunnfradrag var dermed i strid med sentrale prinsipper om et effektivt skattesystem. Les mer om vårt arbeid på lakseskatten her. | ||||||||
Offentlige anskaffelser
Offentlige anskaffelser i form av kjøp av varer, tjenester og investeringer utgjør godt over ti prosent av Norges brutto nasjonalprodukt. Tiltak som sikrer effektiv konkurranse i offentlige anskaffelser dermed store samfunns- og budsjettmessige gevinster. Oslo Economics har god kjennskap til anskaffelsesregelverket, relevante myndigheter og prosesser.
Konkurranseøkonomiske problemstillinger kan ofte være aktuelle i offentlige anskaffelser:
- Markedsundersøkelser og markedsdialog i forberedende fase – bistand til å innrette anbudskonkurransen for best mulig resultat
- Virkninger på konkurranse og pris ved utestenging av/reservasjon mot potensielle leverandører
- Analyser av avveininger mellom effektivitetsgevinster og konkurranseeffekter ved utforming av krav til leverandører
- Utforming av anbud for å sikre effektiv konkurranse mellom leverandører på pris, kvalitet og/eller miljø
Vi utarbeider også tapsberegninger i forbindelse med brudd på anskaffelsesregelverket.
Vi viser også til vårt øvrige arbeid innenfor offentlige anskaffelser.
| Eksempel på vår bistand Reserverte anbudskonkurranser for sykehjem i Oslo førte til høyere pris og lavere kvalitet på sykehjemstjenester Oslo kommune besluttet i 2020 å gjennomføre en anbudskonkurranse om drift av inntil 800 sykehjemsplasser som var reservert for ideelle organisasjoner. Dette innebærer altså at kommersielle aktører ble utestengt fra å konkurrere om å drifte sykehjem for Oslo kommune. I en uttalelse fra EFTA-domstolen ble det slått fast at en slik utestengelse kan tillates dersom det kan begrunnes i samfunnsøkonomisk og budsjettmessig effektivitet. På oppdrag fra to kommersielle aktører i velferdssektoren og deres advokater gjorde Oslo Economics en analyse av samfunnsøkonomisk og budsjettmessig effektivitet av utestengelsen. Oslo Economics utførte en konkurranseanalyse basert på en sammenligning av faktisk og kontrafaktisk situasjon (ingen reservasjon mot kommersielle aktører). Analysen fant blant annet at kommunen kontrafaktisk ville ha fått tilbud på flere sykehjemsplasser enn det som var etterspurt – noe som ikke skjedde i den gjennomførte konkurransen. Dette ville ha ført til en reell konkurranse om å tilby sykehjemsplasser til Oslo kommune, som i sin tur ville gitt de private aktørene insentiver til å tilby lavere priser og høyere kvalitet på sykehjemstjenestene. Konkurransebegrensningen innebar at reservasjonen hadde ført til en reduksjon i samfunnsøkonomisk og budsjettmessig effektivitet. Blant annet på grunnlag av Oslo Economics sine analyser konkluderte Oslo tingrett med at reservasjonen var i strid med anskaffelsesreglene i EØS-avtalen, ettersom en slik reservasjon ikke kunne begrunnes i økt samfunnsøkonomisk og budsjettmessig effektivitet. Oslo kommune har anket dommen til lagmannsretten, og dommen er dermed ikke rettskraftig. | ||||||||
Tapsberegninger og erstatningssaker
Oslo Economics bistår aktører som er involvert i rettssaker med sakkyndige økonomiske vurderinger. Vi bistår blant annet i saker som omhandler økonomisk erstatning, verdsettelse av selskaper eller patenter, reguleringskonsekvenser og andre forhold der faktiske og potensielle økonomiske konsekvenser skal belyses.
Vi gjennomfører analyser basert på anerkjente økonomiske teoretiske og empiriske metoder, til bruk både i bevisførselen av årsakssammenhenger og i beregning av økonomiske tap.
Analyser vi utfører i forbindelse med erstatningssaker inkluderer:
- Beregninger av økonomisk tap
- Verdsettelse av finansielle eiendeler
- Vurderinger av økonomiske årsakssammenhenger
- Vurderinger av sannsynlige kontrafaktiske situasjoner
Vår bistår både i forbindelse med brudd på konkurranselovgivning og anskaffelsesregelverk, men også andre erstatningssaker som for eksempel brudd på kontraktsvilkår.
| Eksempel på vår bistand Erstatningsbeløp for Bodø kommune halvert I 2022 ble Bodø kommune dømt i Salten og Lofoten tingrett til å betale Braathe Gruppen 90 millioner kroner i erstatning for brudd på anskaffelsesregelverket. Erstatningssummen var basert på en beregning av hva slags økonomisk tap Braathe Gruppen hadde blitt påført som følge av at regelverket ikke hadde blitt fulgt. Bodø kommune anket dommen, og Oslo Economics har på anmodning fra Myhre Advokatfirma og Schjødt, bistått kommunen med å gjennomgå Braathe Gruppens beregning og utarbeide nye estimater på Braathe Gruppens økonomiske tap. Vi hadde flere innvendinger til hvordan tapsberegningen hadde blitt utført, og vi utarbeidet justerte tapsberegninger under mer realistiske forutsetninger. I slutten av november kom dommen etter ankebehandlingen. Lagmannsretten satte erstatningssummen på 45 millioner kroner, som er på nivå med estimatet som Oslo Economics la til grunn i sin rapport. For Bodø kommune innebar dette at erstatningsbeløpet er halvert sammenlignet med tingrettens dom. Les mer om saken her. | ||||||||
