Oslo Economics og KPMG har på oppdrag for Barne- og familiedepartementet utarbeidet en analyse som konkretiserer og tallfester de økonomiske og administrative konsekvensene for forskjellige virksomheter i næringslivet som følge av Etikkinformasjonsutvalgets forslag til åpenhetslov. Analysen inkluderer også en vurdering av konsekvensene for virksomhetene ved en eventuell utvidelse av loven til å omfatte miljøpåvirkning.
Bakgrunnen for analysen er at Etikkinformasjonsutvalget i november 2019 leverte sitt forslag til åpenhetslov, som gir forbrukere, fagforeninger, organisasjoner og andre rett til informasjon om virksomheters arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet og i virksomhetens leverandørkjede. Lovforslaget har som formål å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Lovforslaget omfatter alle virksomheter som selger varer og tilbyr tjenester i Norge.
Analysen anslår at det totalt vil være i overkant av 540 000 virksomheter som vil omfattes av lovforslaget, hvorav flesteparten er små virksomheter. Utredningen viser at de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget vil variere betydelig for ulike virksomheter i næringslivet, avhengig av virksomhetens størrelse, bransje, kontekst og modenhet. For små tjenestevirksomheter, eksempelvis et lite rørleggerfirma, forventes lovforslaget å få en svært begrensede merkostnader.For små virksomheter i høyrisikobransjer, som for eksempel en interiørbutikk med mange leverandører, kan krav om gjennomføring av risikokartlegging av virksomhetens leverandørkjede føre til en betydelig merkostnad, særlig det første året. Kostnaden er forventet å avta ettersom virksomhetene får erfaring og etablert rutiner på dette området. Lovforslagets krav til oppfølging av leverandører er mer omfattende for mellomstore og store virksomheter. En del mellomstore og store virksomheter følger allerede i dag tett opp sine leverandører. Disse forventes i stor grad å oppfyller kravene i forslag til åpenhetslov.og store virksomheter som i liten grad kjenner til hvordan deres leverandører jobber med ivaretagelse av menneskerettigheter og å sikre at arbeidere har anstendige arbeidsforhold, forventes å måtte sette av betydelig ressurser for å følge opp kravene i lovforslaget. Analysen anslår de samlede økonomiske og administrative konsekvensene ved innføring av en åpenhetslov til i overkant av 8 milliarder kroner for det første året etter at loven har trådt i kraft, og at kostnaden reduseres til om lag 2 milliarder kroner fra år tre.
Ved en utvidelse av lovforslaget til også å gjelde miljøpåvirkninger er samlet kostnad knyttet til utvidelsen estimert til i størrelsesorden 2 milliarder kroner for det første året, for deretter å halveres allerede fra år to. De økonomiske og administrative konsekvensene ved en slik utvidelse er forventet å være betydelig lavere enn kostnadene ved innføring av lovforslaget som følge at virksomhetene kan dra nytte av betydelige synergier mellom arbeid på miljøområdet og åpenhetsloven forøvrige. I tillegg viser analysen at næringslivet i større grad allerede har fokus på miljøområdet.
Analysen er gjennomført i løpet av fem uker i november og desember 2020. Det understrekes at det er knyttet betydelig usikkerhet til kostnadsestimatene i analysen, og at disse må betraktes som grove.
Rapporten kan leses her.