Oslo Economics har vurdert virkningene av en todelt anbudsmodell i hurtigbåtmarkedet, der det offentlige kjøper og eier fartøyene, mens driften blir lyst ut på anbud. Vår vurdering er at modellen ikke gir de ønskede effektene på konkurranse, sammenlignet med kostnader og risiko det offentlige pådrar seg ved å investere i egne båter.
Bakgrunnen for oppdraget er at Nordland fylkeskommune har testet en todelt anbudsmodell på enkelte hurtigbåtruter, med et ønske om å oppnå bedre konkurranse og lavere kostnader.
Delvis reversering av konkurranseutsetting
Gjennom analyser av om lag 80 anbudskonkurranser finner vi at andre, og mindre krevende tiltak enn todelt anbudsmodell, synes å ha større innvirkning på antall tilbydere og konkurransen i markedet. I realiteten innebærer den todelte anbudsmodellen en delvis reversering av en vellykket konkurranseutsetting av transporttjenester.
Forventning om høyere kostnader
Resultatene fra analysen gir en forventning om at offentlig eierskap til hurtigbåter over tid vil medføre høyere kostnader for fylkeskommunen, enn den tradisjonelle anbudsmodellen der fylkeskommunen har én kontrakt med et rederi som står for både båt og drift. Økte kostnader oppstår blant annet fordi fylkeskommunen har mindre erfaring og kompetanse på skipsdesign enn et rederi som har dette som en del av sin spesialkompetanse. Videre gir fravær av konkurranse svakere insentiver til utvikling av effektive løsninger.
Undervurdert risiko
Analysen gir bekymring for at fylkeskommunen har undervurdert risikoen ved å eie båt, både i verftsmarkedet, i kontraktsoppfølgingen, og ved teknologisk utvikling med miljøvennlige løsninger i båtens levetid.
Vår oppdragsgiver, NHO Sjøfart, er bransjeforening for flere av landets største hurtigbåtrederier.
Rapporten kan leses her.
