Ved hjelp av tre ulike tilnærminger har vi beregnet lavinnteksthusholdningers tilgang til leiemarkedet. 1) andel av de egnede annonserte boligene en eksempelhusholdning med inntekt på lavinntektsgrensen har råd til (annonsetilnærmingen), 2) andel av de faktiske lavinntektshusholdningene som har råd til en marginalt egnet bolig til predikert leiepris (husholdnings tilnærmingen), og 3) et samlet mål som i tillegg tar hensyn til konkurransen fra andre husholdninger om de samme boligene, uttrykt som lavinntektshusholdningenes tilgang relativt til øvrige husholdninger med samme boligbehov.
Lavinntektshusholdninger har betydelig dårligere tilgang til leiemarkedet enn øvrige husholdninger, hvor den samlede tilnærmingen viser at en lavinntektshusholdning har tilgang til 0,8 boliger for hver bolig en ikke-lavinntektshusholdning har tilgang til . På nasjonalt nivå har en eksempelhusholdning med inntekt på lavinntektsgrensen råd til 44 prosent av de egnede annonserte boligene, mot 94 prosent for en tilsvarende husholdning med medianinntekt. Blant de faktiske lavinntektshusholdningene har 57 prosent råd til en marginalt egnet bolig, mot 97 prosent av øvrige husholdninger.
Tilgangen er svakest i de mest sentrale områdene. Oslo skiller seg særlig ut: Her har eksempelhusholdningen råd til 7 prosent av de egnede boligene, og bare en tredjedel av lavinntektshusholdningene har råd til en marginalt egnet bolig. Resultatene varierer også mellom husholdningstyper. Par med barn kommer dårligst ut når betalingsevne sammenholdes med prisene på egnede boliger, mens enslige har svakest relativ tilgang når konkurransen om boligene tas med i beregningen.
Boligene som er innenfor lavinntektshusholdningenes betalingsevne, er gjennomgående mindre enn det øvrige tilbudet. Nærheten til daglige tjenester er om lag den samme, mens jobbtilgangen varierer mer med hvor sentralt boligen ligger enn med om boligen er innenfor husholdningenes betalingsevne.
Analysen er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, til støtte for Bostøtteutvalgets arbeid. Den kombinerer registerdata, utleieannonser fra Finn, predikerte leiepriser, stillingsannonser og geografiske data. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget for bostøtteutvalgets arbeid.
Rapporten kan leses her.
