De samfunnsøkonomiske besparelsene ved den norske reguleringen av pengespill
Nye beregninger viser at dagens regulering av pengespillmarkedet i løpet av 10 år kan spare staten for 30–50 milliarder kroner.
På oppdrag fra Actis, Blå Kors, Norges Idrettsforbund og Stiftelsen Dam har Oslo Economics beregnet de samfunnsøkonomiske besparelsene av de siste års reguleringstiltak i pengespillmarkedet.
De senere årene har flere reguleringstiltak blitt innført for å sikre et bedre regulert spillmarked, og befolkningsundersøkelser viser at det samtidig har vært en betydelig reduksjon i omfanget av spilleproblemer. Vår analyse tyder på at dagens ansvarlighetsrammeverk gjør at samfunnskostnadene over en tiårsperiode kan være 30 til 50 milliarder kroner lavere enn det som ville ha vært uten de regulatoriske endringene.
Lavere samfunnskostnader
– Vår analyse viser at med dagens regulering utgjør de årlige samfunnskostnadene ved problemspilling rundt tre milliarder kroner, sier Erik Magnus Sæther i Oslo Economics. Sammenligner vi med situasjonen før forbudet mot spilleautomater i 2007 og før innstrammingene i 2019, får vi en besparelse i samfunnskostnader på til sammen 30 til 50 milliarder.
Tapt produktivitet koster mest
– Når det blir færre pengespillavhengige, blir det færre som trenger å oppsøke hjelpeapparatet. Det blir færre saker for rettsvesenet og det blir færre som må sykemelde seg eller som faller ut av arbeidslivet. De største samfunnskostnadene ved problemspilling er knyttet til tapt produktivitet, forklarer samfunnsøkonomen.
