Oslo Economics har kartlagt opplevd trivsel og mestring blant elever i videregående opplæring i Nordland fylke, med vekt på å sammenligne borteboende med hjemmeboende elever. Våren 2022 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant elever i Vg1 og Vg2 i Nordland, både borte- og hjemmeboende. Vi gjennomførte også intervjuer med skolene, samtidig som vi gikk gjennom relevant statistikk og bakgrunnsdokumentasjon. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Nordland fylkeskommune.
Elevgrunnlaget i Nordland fylke har falt over tid. Som følge av dette har det videregående utdanningstilbudet blitt strammet inn. Borteboende elever er en sammensatt gruppe. For noen er tilværelsen som borteboer selvvalgt, for eksempel fordi man ønsker å gå på et utdanningsprogram som ikke finnes i nærområdet. Andre må flytte hjemmefra for å i det hele tatt få tilgang på videregående opplæring. Samtidig kan det være elever som må flytte hjemmefra fordi de ikke kommer inn på den videregående skolen i sitt nærmiljø, for eksempel på grunn av karakterkravene.
Utvalget til spørreundersøkelsen bestod av totalt 1 132 elever. Rundt to av ti elever i utvalget er borteboende. Flesteparten av elevene i Nordland fylke som har svart på undersøkelsen, både borteboende og hjemme-boende, trives godt eller svært godt på skolen sin og med de andre elevene. Det er en høyere andel borteboende elever som oppgir at de er litt eller helt enig i påstanden om at det meste de lærer på skolen vil de få nytte av senere i livet. Hjemmeboende oppgir på sin side i større grad at de får god hjelp til leksene hjemme.
Skolene har ikke gjennomført systematiske analyser av borteboende elever og elever som bor hjemme, og det er derfor vanskelig for skolene å si noe sikkert om forskjeller om borteboeres trivsel, mestring eller deltakelse over tid. Intervjuene med skolene gir likevel informasjon om hvordan de overordnet oppfatter elevenes trivsel og mestring, så vel som detaljert informasjon om skolens tiltak. Samlet sett peker skolene i intervjuene på at hovedårsaken til at en ungdom er borteboende er avstand fra bosted til skole. Frafall forklares av skolene med andre faktorer enn å være borteboende. Skolene peker samtidig på at økonomiske utfordringer kan prege livssituasjonen for borteboende elever. Skolene forteller om en rekke sosiale tiltak og fritidstiltak for sine elever for å hjelpe på eventuelle utfordringer de har. Nesten alle informanter oppgir at skolen har vekke- og hentetjeneste. Vanlige tiltak som går igjen ellers er åpen skole én til to dager i uka, idrettsaktiviteter, åpne verksted, filmkvelder, samt matlagingskurs myntet på elever som er borteboende. Basert på intervjuene virker mat å være det beste trekkplasteret. Hvis en borteboende elev har økende fravær, viser intervjuene at kontaktlærer og miljøarbeider ofte vil ta tak i dette og gå i dialog med eleven om hva dette skyldes og hva som skal til for å motvirke ytterligere fravær.
Basert på den innhentede informasjonen så langt, er våre anbefalinger til fylkeskommunen og skolene å
- jobbe for et godt samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler, for å sikre godt informerte utdanningsvalg, både når det gjelder valg av skole og valg av utdanningsprogram
- føre oversikt over bosituasjon (borteboende/hjemmeboende) ved skolene, for å enklere kunne gjennomføre analyser av betydningen av å bo borte
- gjennomføre nærmere kartlegginger blant elevene ved hver skole om hvilke tiltak de borteboende elevene selv ønsker
- vurdere hvilke tiltak som fungerer i større og mindre grad, og hvilke justeringer de videregående skolene kan gjøre for å sikre så høy deltakelses som mulig for de elevene som trenger ekstra oppfølging
- utforme tiltak som er felles for borteboende og hjemmeboende elever
Vi håper kartleggingen vår bidrar til Nordland fylkeskommunes kunnskapsgrunnlag om borteboende elever, som samlet kan brukes inn i arbeidet med eventuelle tiltak for å styrke denne elevgruppen.
Rapporten kan leses her.
