Økt detaljeringsgrad i kommunenes overordnede arealplaner og økt kompleksitet i utbyggingsprosjektene, synes å være viktige årsaker til at tomter avsatt til boligformål blir senere regulert, enten som følge av en lengre reguleringsprosess eller som følge av senere planinitiativ. Detaljeringsgraden har også ført til at boligutviklere oftere ser behov for å utfordre kravene i de overordnede planene. Boligutviklere planlegger derfor også for lengre reguleringsprosesser. Den økte detaljeringen kan i tillegg være en sentral årsak til en strukturell utvikling i retning av at det i hovedsak er store, profesjonelle aktører som forestår reguleringsprosessen.
Utviklingen innebærer blant annet at boligutvikleres prioritering mellom prosjekter blir viktigere og endringen tilsier at boligutviklere med en større portefølje av tomter har fått en relativt bedre posisjon sammenlignet med mindre boligutviklere. Dette kan på sikt føre til svak konkurranse i markedet.
Flere og mer detaljerte krav i overordnede planer reduserer fleksibiliteten i detaljreguleringen. Fastsettelse av krav i overordnede planer fremfor i detaljreguleringen, øker tiden fra kravene fastsettes til boligene skal omsettes. Dette kan ha en negativ innvirkning på samsvaret mellom tilbud og etterspørsel.
Når det vurderes tiltak, bør det være særlig oppmerksomhet på hvordan styrkeforholdet mellom boligutviklere og kommuner påvirkes.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet.
Rapporten finner du her.
Foto: iStock.com/Rneaw
