Oslo Economics har på oppdrag for Matprat og Animalia gått gjennom de samfunnsøkonomiske kostnadene av kostholdstiltaket som er benyttet i rapporten «Klimakur 2030». Kostholdstiltaket i Klimakur innebærer at konsumet av rødt kjøtt skal reduseres med 33 prosent og erstattes med norskprodusert fisk og vegetabilsk mat. Vi redegjør for hvordan tiltakskostnaden er beregnet og vurderer metoden. Videre vurderer vi hvilke virkemidler som kan benyttes for å oppnå en så stor reduksjon i konsumet av rødt kjøtt, og vi vurderer konsekvensene av disse virkemidlene.
Det er ikke praktisk mulig å oppnå en endring av kostholdet slik Klimakur legger til grunn, uten at den norske selvforsyningsgraden svekkes betydelig. En vridning mot vegetabilske matvarer vil innebære en vridning mot varer produsert i utlandet, fordi de mest attraktive vegetabilske alternativene til kjøtt i liten grad kan produseres i Norge, og fordi importvernet for slike vegetabilske matvarer er langt svakere enn for kjøttvarer.
En så stor reduksjon i kjøttkonsumet som Klimakur legger opp til, vil kreve en kraftig prisøkning på rødt kjøtt. For at etterspørselen ikke skal vris til importert rødt kjøtt, må prisøkningen skje gjennom en særavgift på rødt kjøtt, og det må vurderes mottiltak for å unngå omfattende økning i grensehandel. Med en særavgift på rødt kjøtt, er det sannsynlig at en god del av konsumet vil vris mot hvitt kjøtt og fisk som kan produseres i Norge, og i noen grad mot vegetabilsk mat som primært vil importeres fra utlandet.
En avgift på rødt kjøtt bør i prinsippet settes slik at den kompenserer for de negative klimaeffektene av produksjonen (eksternaliteten). Et slikt tiltak vil redusere klimautslipp fra landbruket i Norge, men det vil også ha samfunnskostnader i form av en kraftig nedskalering av norsk landbruk, med påfølgende tap av bosetting og kulturlandskap i distriktene, redusert selvforsyningsgrad og redusert forbrukernytte. Det vil medføre noe karbonlekkasje, fordi deler av matproduksjonen flyttes til utlandet. Helsegevinstene ved tiltaket er usikre, både fordi sammenhengen mellom kjøttkonsum og livsstilssykdom er usikker og fordi helsegevinsten avhenger av hvilke matvarer kjøttet erstattes med. Dersom overdrevent forbruk av rødt kjøtt reduseres og erstattes av matvarer som ikke forskningsmessig assosieres med økt sykdomsrisiko, vil dette trolig gi en betydelig helsegevinst på lang sikt.
Rapporten som oppsummerer virkemidler og virkninger, inkludert beregning av helsegevinster, kan lastes ned her.
Tekniske detaljer fra beregning av helsegevinster er beskrevet i et eget notat, som kan lastes ned her.
