På oppdrag for Helsedirektoratet har Oslo Economics og Universitetet i Oslo vurdert helseøkonomiske konsekvenser av å innføre et nasjonalt lungekreftscreeningprogram i Norge. Analysene tar utgangspunkt i anbefalinger for innretning av lungekreftscreening fra arbeidsgruppen nedsatt av Helsedirektoratet, som innebærer årlig screening med lavdose CT for personer 50 til 79 år med minst 1,5% 6-års risiko for lungekreft, der røykehistorikk er den sentrale risikofaktoren. Vi har vurdert kostnadseffektivitet, budsjettvirkninger og personellbehov.
Lungekreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, og den kreftformen som tar flest liv ettersom sykdommen ofte oppdages på et sent stadium i sykdomsutviklingen der prognosene er dårlige. I 2024 var det 3 400 nye tilfeller og 2 100 dødsfall relatert til lungekreft. Formålet med screening er å oppdage sykdom på et tidspunkt som gjør at utfallet av behandlingen er bedre, samt gi mulighet for mer skånsom behandling. Fødselskohorter med den største røykehistorikken er nå i en livsfase der de kan ha nytte av screening.
Vi har beregnet merkostnaden per ekstra kvalitetsjusterte leveår. Merkostnaden for årlig lavdose CT-screening for aldersgruppen 50-79 år sammenlignet med ingen screening var 506 000 kroner per vunnet QALY, målt i 2025-kroner. Helsemyndighetenes faktiske betalingsvillighet i enkeltsaker offentliggjøres ikke. Magnussen-utvalget etablerte «betalingstrappen» med en nedre betalingsvillighet på 275 000 og en øvre betalingsviljegrense på 825 000 2014-kroner per QALY, der hvert trinn refererer til økende sykdomsalvorlighet. Vi finner at merkostnaden per vunnet QALY var lavere enn disse verdiene i alle analyserte scenarier, selv om kombinasjoner av høye enhetskostnader for lavdose CT-undersøkelser og konservative antakelser om redusert dødelighet bringer inkrementell kostnads-effektivitetsratio opp mot øvre grense.
Innføring av årlig lungekreftscreening for aldersgruppen 50 til 79 år er beregnet å medføre en budsjettøkning på mellom 333 og 633 millioner kroner over fem år, og mellom 534 og 1 203 millioner kroner over ti år. Kostnadene vil avhenge av hvilken utforming programmet får (aldersgrupper, screeningfrekvens, risikoskår), tid og ressursbruk forbundet med etablering, og strategi for implementering.
Vi anslår at innføring av et nasjonalt screeningprogram for lungekreft vil gjøre at det er behov for om lag 7 radiologårsverk, 9 radiografårsverk og nesten ett lungelegeårsverk per år. Behov for personell til økt antall operasjoner for lungekreft er begrenset. Innføring av ny teknologi i billedtolkning kan over tid redusere bemanningsbehovet.
I rapporten analyserer vi hovedsakelig årlig screening for én aldersgruppe og én risikoskår. Det finnes imidlertid mange mulige strategier for utforming av et lungekreftscreeningprogram, blant annet knyttet til start‑ og stopptidspunkt for screening, risikovurdering og screeningintervall. I litteraturen vurderes både begrenset antall screeninger og ulik hyppighet, som årlig eller annethvert år. Vi har tilleggsanalyser av følgende strategier:
- Årlig screening for aldersgruppen 55 til 69 år
- To-årlig screening for aldersgruppen 55 til 69 år
- Årlig screening for aldersgruppen 55 til 74 år
- To-årlig screening for aldersgruppen 55 til 74 år
Et hvert screeningprogram krever kontinuerlig overvåking og tilpasning etter hvert som sykdomsbyrden i befolkningen endres og nye teknologier blir tilgjengelig. Innføring av screening i Norge forutsetter derfor at det legges til rette for løpende evaluering av et eventuelt program, slik at man sørger for at grunnleggende prinsipper for screening til enhver tid ivaretas.
Du kan lese rapporten her.
