I en ny forskningsrapport utarbeidet for Kommunal- og distriktsdepartementet har Oslo Economics undersøkt hvordan tilbudet av utleieboliger i Norge reagerer på endringer i leiepris. Funnene viser at det norske leiemarkedet samlet sett er relativt uelastisk, men at responsen varierer betydelig mellom regioner og utleiergrupper.
Leiemarkedet spiller en sentral rolle i å sikre mobilitet og fleksibilitet, og i å gi husholdninger som både frivillig og ufrivillig står utenfor eiemarkedet tilgang til trygge og egnede boliger. For å vurdere hvordan ulike boligpolitiske virkemidler virker, er det viktig å forstå hvordan tilbudssiden tilpasser seg prisendringer. Disse sammenhengene har til nå vært lite utforsket i en norsk kontekst. Oslo Economics har, i samarbeid med Kim Christian Astrup ved NOVA, OsloMet, gjennomført en empirisk undersøkelse av tilbudselastisiteter. Analysene bygger på utleietall fra Microdata.no, samt leiepriser fra tre ulike kilder: (1) oppgitte boutgifter blant bostøttesøkere (Microdata.no); (2) inngåtte leieavtaler fra Hybel.no; og (3) annonserte leiepriser fra Finn.no.
Resultatene har implikasjoner for de boligsosiale virkemidlene. Profesjonelle utleiere viser en sterkere tilbudsrespons enn andre private aktører, men utgjør samtidig en mindre del av markedet. Den sterkeste responsen finner vi i de mest sentrale regionene og i segmenter med store boligbygg. Funnene tyder på at prisstimulerende virkemidler – som bostøtten – vil ha størst ønsket effekt i sentrale regioner og i delmarkeder med høyere tilbudselastisitet. I mindre sentrale områder og enkelte delmarkeder, er det grunn til å forvente at fortrengnings- og omrokkeringseffekter blir mer fremtredende. Resultatene støtter dermed behovet for geografisk differensiering av bostøtten. I segmenter med lavere tilbudsrespons, slik som eneboliger, tomannsboliger og rekkehus som ofte er aktuelle for barnefamilier, kan andre tiltak være mer treffsikre. En større rolle for kommunale eller statlige boliger kan i slike tilfeller bidra til å sikre boligtilgang for grupper som ellers risikerer å bli fortrengt.
Rapporten kan leses her.
