Oslo Economics har, i samarbeid med Ruralis, utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av dyrepåkjørsler og en utredning av alternative finansieringsmodeller for kommunalt ettersøksarbeid på oppdrag for Landbruksdirektoratet. Tidligere denne uken presenterte vi rapportene på et fagseminar for det tverrsektorielle samarbeidsforumet for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler, bestående av representanter fra Miljødirektoratet, Politiet, Statens vegvesen, Bane NOR, Mattilsynet, fylkeskommunene, statsforvalteren, kommunene og Trafikkforsikringsforeningen.
Samfunnsøkonomisk analyse av dyrepåkjørsler
I Norge registreres om lag 20 000 dyrepåkjørsler årlig, tilsvarende over 50 daglig. Hjortevilt utgjør den største andelen, og påkjørsler skjer langt hyppigere på vei enn på jernbane.
De største kostnadene er knyttet til materielle skader , med erstatningsutbetalinger på rundt 700 millioner kroner årlig. I noen tilfeller oppstår det også personskader, som utgjør den nest største kostnadsgruppen på 160 millioner.
Vårt basisestimat for de prissatte kostnadene er på om lag én milliard kroner, tilsvarende over 50 000 per hendelse. For elg er kostnaden per hendelse over dobbelt så stor. Med mørketall og usikkerhet anslås totale kostnader til mellom 900 millioner kroner og 2,2 milliarder kroner, med en forventningsverdi på 1,5 milliarder kroner.
I tillegg kommer flere ikke-prissatte virkninger, hvor dyrevelferd og psykiske belastninger utgjør store negative virkninger.
Rapporten kan leses her.
Alternative løsninger for finansiering av kommunalt ettersøksarbeid
Kommunene har i dag ansvar for ettersøk av hjortevilt, og får fra 1. juli 2026 et utvidet ansvar til også å omfatte annet vilt. De fleste kommuner finansierer ettersøk gjennom viltfondet, men mange opplever at kostnadene overstiger inntektene. Dette går utover andre viltformål som viltfondet opprinnelig var tenkt til.
Vår vurdering er at det bør arbeides videre med modeller som stimulerer til mer interkommunalt samarbeid og styrker insentivene til forebygging. Samtidig vil det trolig være nødvendig med tilførsel av friske midler, og vi foreslår at det ses nærmere på muligheten for økonomisk støtte til de kommunene som søker samarbeid om finansiering og organisering.
Det er også relevant å vurdere modeller der infrastruktureiere tar en større del av kostnadene, for å styrke deres insentiver til å forebygge dyrepåkjørsler.
Rapporten kan leses her.
