Det er fastsatt et nasjonalt mål om at samfunnet og økosystemene «skal forberedes på og tilpasses klimaendringene». På oppdrag for det regjeringsoppnevnte Ekspertutvalget om klimatilpasning har Oslo Economics, Vestlandsforsking, NIVA, Kristin Magnussen, Høgskulen på Vestlandet, Miljøfaglig Utredning og Biofokus, utviklet et faglig grunnlag om behov og tiltak for klimatilpasning av norske økosystemer.
Utredningen viser at naturen allerede er under press fra klimaendringer, arealinngrep, forurensning, overhøsting og fremmede arter, og at det er viktige samspillseffekter mellom klimaendringer og øvrige påvirkningsfaktorer.
Det vedvarende presset på naturen kan forklares av flere grunnleggende markeds- og systemsvikter. Dette inkluderer
(i) manglende kunnskap om tilstand og skadevirkninger av menneskelig aktivitet,
(ii) at miljøvirkninger i liten grad er prissatt og internalisert i beslutninger, samtidig som
(iii) naturforvaltningen er fragmentert og mangler et samordnet og helhetlig perspektiv. Private beslutningstakere og forvaltning har dermed begrensede muligheter og insentiver til å ivareta hensynet til robuste økosystemer i sine beslutninger, og dette fører samlet sett til overforbruk av natur på bekostning av dagens og fremtidige generasjoner.
For å stanse forringelsen av økosystemene og gjøre disse mer robuste og resiliente i møte med klimaendringer, mener vi det viktigste er å prioritere tiltak som retter seg mot de underliggende markeds- og systemsviktene, og som bidrar til at private beslutningstakere og offentlig forvaltning får bedre evne og insentiver til å hensynta påvirkning på økosystemene når de fatter sine beslutninger.
Dette inkluderer for det første økt innsats på produksjon og tilgjengeliggjøring av kunnskap om økosystemenes tilstand og verdi, og konsekvenser av menneskelig aktivitet, også i lys av klimaendringer. Videre anbefaler vi at det utvikles og innføres en differensiert naturavgift som pålegges ved naturinngrep, og etter hvert også ved arealbruksendringer som har negativ påvirkning på økosystemene. Avgifter kan eventuelt kombineres med omsettelige arealkvoter for prioriterte naturtyper. Et prissignal vil gi bedre tilpasning enn i dag, men vil ikke perfekt kunne reflektere skadekostnader, og bør derfor virke som et supplement til dagens konsesjons- og tillatelsessystemer og vernebestemmelser. Vi anbefaler også økt vern og klimatilpasning av dagens områdevern for å beskytte særlige verdifulle naturtyper og arter, samt å sikre sammenhengende områder.
Vi foreslår også å vurdere tiltak som kan bidra til redusert belastning fra naturbaserte næringer, inkludert strengere miljøkrav, reduserte kvoter, eller insentiver til mer ekstensiv og naturnær drift. Dette inkluderer å fjerne subsidier til tiltak og driftsformer som forringer naturen, og øke støtten til driftsformer som bidrar til robuste økosystemer i møte med klimaendringer. For denne typen tiltak må nytten i form av ivaretakelse av naturmangfold og økosystemer, veies mot kostnader og redusert inntektspotensial for næringene som berøres og virkninger på andre samfunnsmål som klimaomstilling, selvforsyning mm. Risiko for utilsiktede virkninger, som utflagging av næring og lekkasje av naturinngrep, bør vurderes ved valg av virkemiddel.
Restaurering anbefales som et tiltak for å gjenopprette økosystemer med høy økologisk og samfunnsmessig verdi. Dette er et nødvendig supplement til andre tiltak der naturen allerede er forringet, men må ikke brukes som en erstatning for å unngå eller redusere nye inngrep i verdifulle økosystemer.
