På oppdrag for Bufdir har Oslo Economics og NIBR/OsloMet kartlagt og evaluert tre kommunale botiltak; DUE i Bergen, Gartnerhaugen i Trondheim, og DUE/Foyer i Bodø. Formålet har vært å fremskaffe ny kunnskap om hvordan botiltakene er innrettet, virkningene av botiltak for barn og unge i barnevernet som skal bo utenfor hjemmet, og barrierer og suksesskriterier for tiltakene.
Regjeringen vil øke investeringene i norsk forskning og utvikling til tre prosent av BNP. Økningen skal komme fra private kilder og næringslivets FoU skal dobles fra dagens nivå. Et slikt løft vil kreve en bred tilnærming, der forskningspolitiske hensyn tas også innenfor andre politikkområder.
Konferansen Boliger fra fortiden er boliger for fremtiden 2023 foregår denne uken. Vår egen Magne Asphjell er en av mange foredragsholdere som skal ha innlegg på fredagens sesjon. Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR har fått i oppdrag av Husbanken å evaluere tilskudd til husleieboliger. Magne kommer og deler foreløpige funn fra evalueringen.
Arkitekturdebatten i Norge har fått et oppsving de siste årene, og det kan virke som at det er blitt en større nasjonal bevissthet rundt by- og tettstedsutforming. På oppdrag for KDD har vi utredet kommunenes juridiske handlingsrom for å styre arkitektonisk kvalitet i de bygde omgivelsene.
Oslo Economics har i samarbeid med advokatfirmaet SANDS gjennomført en evaluering av bompengereformen på oppdrag for Samferdselsdepartementet. Anbefalingene inkluderer blant annet utforming av mer treffsikre økonomiske indikatorer, gjennomføring av evalueringer av effektiviteten i sektoren på jevnlig basis, økt samhandling og utnyttelse av stordriftsfordeler mellom bompengeselskapene, i tillegg til en gjennomgang av regelverket som i dag regulerer bompengesektoren.
Nesten halvparten av unge jenter får en eller annen form for psykisk diagnose ila ungdomsårene, og en tredjedel får diagnoser for psykiske lidelser. Guttene er ikke langt etter, og det har vært en økning blant begge kjønn over få år.
Basert på registerdata har vi sammen med forskere Susanna Sten-Gahmberg, Ivar Sønbø Kristiansen og Erlend Strand Gardsjord, studert bruken av diagnoser for psykiske plager og lidelser blant unge, utviklingen i psykiske diagnoser over tid, og hvilke diagnosegrupper som driver utviklingen.
Oslo Economics har i samarbeid med NIBR kartlagt og vurdert ulike modeller for samordning av tjenester til barn og unge i barnevernet. Vi har identifisert tre modeller for samordning som vurderes som særlig relevante for barn med tiltak fra barnevernet som bor utenfor hjemmet. Disse modellene er konseptuelt ulike, men bidrar på ulike måter til å sørge for bedre og mer helhetlige tjenester til barn og unge.
Tirsdag 28. mars arrangerte Oslo Economics et frokostseminar om de konkurransefremmende tiltakene i meierimarkedet fra et konkurransefaglig perspektiv. Med oss hadde vi, i tillegg til vår egen Jostein Skaar, Jørn Rolfsen fra Landbruksdirektoratet, Beate Berrefjord fra Konkurransetilsynet, Arne Thommessen fra Forbrukerrådet og professor i konkurranserett Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) etablerte i 2018 en kompetansestrategi med formål å heve kvaliteten og øke kompetansen i kommunalt barnevern. Oslo Economics har, i samarbeid med Agenda Kaupang og Fürst Høverstad, på oppdrag for Bufdir kartlagt hvilke utfordringer og behov kommunene har knyttet til kompetanse i barnevernet, samt undersøkt hvordan kompetansestrategien bidrar til å møte disse behovene.
Bompenger er blitt stadig viktigere virkemiddel for å finansiere offentlige vei- og kollektivprosjekter. På oppdrag for Samferdselsdepartementet skal Oslo Economics utrede om det bør innføres en garantiprovisjon for statlig delgaranti på bompengelån, vurdere konsekvenser ved ulike modeller og eventuelt gi en anbefaling om valg av modell.
E-helse skal gi bedre helse og sparte ressurser. Det finnes omfattende nytteanalyser av flere e-helseløsninger, men disse er gjerne utarbeidet i tidligfase, og vi vet for lite om de faktiske nyttevirkningene etter at løsningene er innført. Vi mener derfor at det bør utarbeides konkrete indikatorer for bruk, kvalitet og nytte, og disse indikatorene bør på en systematisk måte måles og tilgjengeliggjøres.
Arbeidsinnvandring kan bidra til økt verdiskapning ved at det kan dekke kompetanse og kapasitet det er mangel på, og øke etterspørselen etter komplementær arbeidskraft. På den annen side kan arbeidsinnvandring også fortrenge innenlandsk arbeidskraft, og bidra til lavere sysselsettingsmuligheter og lønnsvekst.
