I årene som kommer venter UH-sektoren trangere økonomiske rammer. Etter tiår med vekst har inntektene til universiteter og høyskoler flatet ut, og institusjonene må tilpasse seg nye økonomiske vilkår. Selv om institusjonene forsøker å skjerme forskningen, kan kostnadskutt gå ut over forskningstid og rekrutteringsstillinger.
Mellom 2017 og 2024 har det vært en vridning av inntekter, forskningsårsverk og studenttall fra de mest forskningstunge institusjonene til resten av sektoren. Totalt har sektoren kuttet i pengene til forskning: De nyere universitetene har økt utgiftene til forskning og utvikling (FoU), men mindre enn de eldste universitetene har kuttet i FoU-utgifter.
Endringer i studentmassen, politiske prioriteringer og generell kostnadsøkning skaper dilemmaer som gjør det vanskelig å prioritere for UH-sektoren og å føre en ansvarlig økonomistyring uten at det rammer bredde og kvalitet i utdanning og forskning. I denne komplekse situasjonen opplever UH-institusjonene betydelig usikkerhet. De etterspør et bedre kunnskapsgrunnlag om langsiktige konsekvenser av økonomisk omstilling, og da spesielt endringer i grunnfinansieringen, og hvordan dette vil påvirke kjerneoppgavene.
På oppdrag fra Norges Forskningsråd har Oslo Economics, i samarbeid med NIFU, analysert økonomien i UH-sektoren og konsekvenser for forskningssystemet. Som en del av arbeidet har vi undersøkt hvilke konsekvenser den økonomiske utviklingen i UH-sektoren kan få for forskning gjennom kvantitative analyser av økonomien i sektoren over tid. Tallmaterialet ble supplert med intervjuer med nøkkelansatte ved institusjonene, som tilførte innsikt i hva sektoren selv mener er viktige endringer i rammebetingelsene og vurderinger av mulige konsekvenser for forskning.
Rapporten er omtalt av Norsk forskningsråd og kan leses i sin helhet her.
