På oppdrag for Politidirektoratet har Oslo Economics og KPMG gjennomført en evaluering av politiets bruk av finansiell etterretning. Oppmerksomheten i evalueringen har vært rettet mot finansiell etterretning produsert av Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, og bruken av etterretningen i saker om hvitvasking og saker med potensial for inndragning av utbytte.
Ved bruk av et datasett som kobler etterretningsprodukter fra Hvitvaskingsregisteret (ASK) til politiets straffesaksregister (STRASAK) dokumenterer vi at antallet saker som eksplisitt omhandler hvitvasking er lavt, og at majoriteten av sakene som opprettes blir henlagt. Vi dokumenterer også høye henleggelsesrater i andre saker tilknyttet økonomisk kriminalitet der finansiell etterretning fra EFE kan ha relevans. Bevisets stilling og manglende saksbehandlingskapasitet er henleggelseskodene som oftest brukes ved henleggelser.
For å øke politiets bruk og nytte av finansiell etterretning identifiserer vi flere forbedringsmuligheter. Økt kapasitet hos både EFE og politidistriktene er trolig nødvendig. Samtidig finnes også tiltak som kan gjøre at samfunnet får mer ut av ressursene som allerede finnes i verdikjeden fra rapporteringspliktige til etterforskere og påtalejurister i politidistriktene. Politiets finansielle etterretning bør i større grad samordnes, og det bør utredes lovendringer som gir aktørene i verdikjeden bedre muligheter til utveksling av saksinformasjon.
