Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ha gjennomført en utredning om innføring av en tredje juridisk kjønnskategori, samt andre tiltak for å fremme anerkjennelse av kjønnsidentitet. Bakgrunnen for utredningen er et ønske om å bedre rettighets- og livssituasjonen til ikke-binære personer. Som et ledd i utredningen har Oslo Economics utredet økonomiske og administrative konsekvenser av tre ulike tiltak, sammenlignet med dagens situasjon og forventet utvikling i fravær av nye tiltak.
I analysen vurderer Oslo Economics tre ulike tiltak. Det første tiltaket omhandler en reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter («X i passet»). Det andre tiltaket omhandler innføring av en tredje juridisk kjønnskategori med tilhørende lovendringer. Det tredje tiltaket omhandler normerende tiltak for å arbeide for anerkjennelse av kjønn og kjønnsidentitet, blant annet gjennom utarbeiding av en nasjonal veileder som skal bedre rettighetssituasjonen for ikke-binære. De foreslåtte tiltakene er ikke gjensidig utelukkende, og det vil kunne være aktuelt å gjennomføre ulike kombinasjoner av tiltakene.
Vi sammenligner i analysen effekter ved tiltakene med nullalternativet, som beskriver dagens situasjon og utvikling i fravær av nye tiltak. I nullalternativet er det særlig to utviklingstrekk som er av betydning – innføring av kjønnsnøytral personidentifikator fra 2032, og innført lov om endring av juridisk kjønn.
Vi finner at reservasjonsrett i offentlige identifikasjonsdokumenter og normerende tiltak som veileder vil medføre lavest merkostnader sammenlignet med nullalternativet. Innføring av en tredje juridisk kjønnskategori vil berøre brukere av Folkeregisteret, og særlig aktører som bruker informasjon om kjønn i sin oppgaveløsning, inkludert virksomheter innenfor helse og omsorg. Det vil være behov for oppdatering av sentrale datasystemer både i offentlig sektor og hos aktører i næringslivet, slik at IT systemer kan lese tre kjønnskategorier. Dette er særlig relevant for journalsystemer og andre fagsystemer i helsesektoren. Vi forventer imidlertid at kostnaden for de fleste aktørene vil være begrenset sammenlignet med kostnadene som uansett oppstår i nullalternativet som følge av overgang til kjønnsnøytral personidentifikator. Innføring av en tredje juridisk kjønnskategori vil også innebære en gjennomgang av lover og forskrifter som tillegger rettigheter basert på kjønn eller benytter kjønnede begreper. Nøyaktig utforming av tiltakene og antallet virksomheter som blir berørt av endringene er usikkert og vil påvirke de økonomiske og administrative effektene.
Les rapporten her.