I samarbeid med Universitetet i Oslo og Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet har Oslo Economics evaluert utprøvingen av digital hjemmeoppfølging. Våre analyser viser at digital hjemmeoppfølging bidrar til økt trygghet og mestring av egen sykdom blant brukerne. Videre har digital hjemmeoppfølging en positiv innvirkning på brukernes helse og livskvalitet, i hovedsak gjennom at helsetilstanden stabiliseres, sammenlignet med kontrollgruppen.
Digital hjemmeoppfølging innebærer at pasienter følges opp av den kommunale helse- og omsorgstjenesten i sine hjem. Brukerne utfører avtalte målinger, og/eller svarer på spørsmål om sin helsetilstand i tråd med en individuell oppfølgingsplan. Disse overføres via et nettbrett eller mobil til en oppfølgingstjeneste, som gir medisinskfaglig støtte. Tilbudet er rettet mot personer med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester, herunder personer med kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser og kreft.
Helsedirektoratet har koordinert prosjektet som ble gjennomført i perioden 2018-2021 i seks lokale prosjekter i kommunene Stad, Bodø, Larvik, Oslo (med bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen), Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum) og Kristiansand (som leder et lokalt prosjekt som omfatter flere kommuner i Agder). Utprøvingen ble gjennomført som et randomisert kontrollert forsøk, og omfattet til sammen 730 pasienter.
Sluttrapporten oppsummerer erfaringene med organiseringen av tjenesten, samt tjenestens betydning for brukeropplevelse, fysisk og psykisk helse og bruk av helsetjenester. Våre analyser viser at digital hjemmeoppfølging bidrar til økt trygghet og mestring av egen sykdom. Videre har digital hjemmeoppfølging en positiv innvirkning på brukernes helse og livskvalitet, i hovedsak gjennom at helsetilstanden stabiliseres, sammenlignet med kontrollgruppen.
Funnene fra evalueringen viser at digital hjemmeoppfølging bidrar til reduksjon av andelen brukere som mottar helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand 12 måneder etter inklusjon. Evalueringen finner også en reduksjon i omfanget av helsetjenester i hjemmet i løpet av de første 12 månedene etter inklusjon for brukerne som hadde helsetjenester i hjemmet ved inklusjon. Samtidig viser evalueringen også en økning i antall kontakter med fastlege, som i hovedsak drives av konsultasjoner i forbindelse med inklusjon til forsøket og tverrfaglig samhandling. I intervjuer ga helsepersonell eksempler på tilfeller hvor man har kunnet redusere eller avslutte oppfølging fra hjemmetjenesten, og både brukere og ansatte i oppfølgingstjenesten fortalte om tilfeller der de mente digital hjemmeoppfølging har bidratt unngåtte akutte sykehusinnleggelser.
Som del av oppdraget har vi gjort en samfunnsøkonomisk analyse av digital hjemmeoppfølging. Analysen viser at kostnaden ved å tilby tjenesten overstiger verdien av bedret helserelatert livskvalitet og endret ressursbruk i helsetjenesten. Samtidig bidrar tjenesten til økt forståelse for og mestring av egen sykdom, og derigjennom til økt trygghet og fornøydhet med oppfølging av egen helse. Dette er virkninger som ikke enkelt kan prissettes, men som kommuner i praksis har vist at de er villige å betale for, for eksempel gjennom ulike frisklivstiltak og trygghetsalarm. Vår vurdering er at summen av den prissatte og ikke-prissatte nytten ved digital hjemmeoppfølging trolig vil overstige kostnadene ved å tilby tjenesten, så lenge kostnadene holdes nede gjennom effektiv organisering og tjenesten tilbys de som har størst behov.
Vår vurdering er at digital hjemmeoppfølging er en tjeneste med et stort potensial og som kan tilpasses mange formål og brukergrupper. Digital hjemmeoppfølging kan trolig bidra til å løse flere av utfordringene helsetjenesten står overfor, og organisert på en effektiv måte kan tjenesten bli en viktig del av kommunenes tilbud.
Les rapporten her.
