I et nylig avsluttet forskningsprosjekt for Nærings- og fiskeridepartementet gjennomgår Oslo Economics og samarbeidspartnere det norske matvaresystemets sårbarhet for kriser i globale forsyningslinjer. Onsdag mottok næringsminister Jan Christian Vestre rapporten. Vi finner at forsyningslinjene for viktige importvarer til norsk matvareforsyning i stor grad er robuste, og at internasjonale markeder i all hovedsak fungerer til vår fordel.
Deltakelse i internasjonal handel bidrar til mer effektiv ressursutnyttelse og økt velferd for innbyggerne, og har gjort oss mindre sårbare for svikt i egen matproduksjon. Samtidig er vi i dag avhengige av import av innsatsfaktorer og matvarer for vår matvareforsyning. Dette gjør oss eksponert mot sjokk, forstyrrelser og kriser i en mer utrygg verden.
De siste årenes utfordringer med pandemi, krig i Europa, eksportrestriksjoner og endrede handelspolitiske og geopolitiske forhold har stilt forsyningssystemene på prøve. Fremover vil klimaendringer øke risikoen for ekstremvær, avlingssvikt og bidra til å redusere ressursgrunnlaget. Internasjonale spenninger øker risikoen for både handelspolitiske konflikter, militære konflikter eller ulykker med store internasjonale konsekvenser.
Dette gjør at det myndighetene har hatt behov for ny kunnskap om hvordan vårt integrerte produksjons- og handelssystem for matvarer kan påvirkes av kriser og hendelser i internasjonale markeder. NFD har lyst ut et forskningsprosjekt som Oslo Economics i samarbeid med samarbeidspartnere ved NIBIO, NUPI og Sintef Ocean har gjennomført. Formålet med forskningsprosjektet har vært å bidra til å avdekke eventuelle sårbarheter i forsyningskjedene knyttet til hendelser i internasjonale markeder, og bidra med et oppdatert kunnskapsgrunnlag for en effektiv håndtering av en krise.
Konklusjonene fra prosjektet er at forsyningslinjene for viktige importvarer til norsk matvareforsyning i stor grad er robuste for hendelser i internasjonale markeder. Naturkatastrofer, atomulykker, energikrise, dyresykdommer og pandemier som rammer våre handelspartnere, vil først og fremst gi prissjokk, men sjelden bortfall av kritiske varer og innsatsfaktorer. Slike scenarioer kan gi velferdstap for befolkningen og forbigående tap av verdiskaping og arbeidsplasser, men vil ikke ramme liv og helse.
Rapporten viser også at vi er mer sårbare for hendelser som innebærer forstyrrelser i selve samhandlingen med andre land. Dette kan være der handelskonflikter er den utløsende hendelsen, eller der handelsrestriksjoner og andre barrierer for effektiv samhandling er følgehendelser etter andre sjokk og kriser.
En lærdom fra prosjektet er også at et mindre åpent handelssystem vil forsterke de negative konsekvensene av klimarelaterte hendelser, og øker risikoen for den samlede matvaresikkerheten i verden. Ved å produsere mer selv, eller handle mer med få handelspartnere som vi stoler på kan kan man risikere å miste fordelene ved geografisk spredt produksjon av mat og innsatsfaktorer.
Rapporten peker på brede strategier myndighetene kan forfølge for å redusere sannsynligheten for forsyningssvikt, men også på konkrete tiltak man kan gjøre for å redusere konsekvensen dersom en eventuell svikt skjer.
Rapporten kan leses her.
