Regjeringen vil øke investeringene i norsk forskning og utvikling til tre prosent av BNP. Økningen skal komme fra private kilder, og næringslivets FoU skal dobles fra dagens nivå. Et slikt løft vil kreve en bred tilnærming, der forskningspolitiske hensyn tas også innenfor politikkområder hvor forskning ikke er en hovedsak.
I en fersk rapport for Norges forskningsråd har Oslo Economics kartlagt privat finansiering av forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon i Norge. Rapporten løfter frem en rekke aktuelle tiltak som kan styrke den private forskningsfinansieringen. Noen tiltak griper rett inn i forsknings- og innovasjonspolitikken, mens andre tiltak krever en sterkere kobling mellom forskningspolitikk og andre politikkområder som næringspolitikk, eierskapspolitikk og stiftelseslovgivning.
Det norske FoU- og innovasjonssystemet er godt utbygd – med solide ressurser, stabile institusjoner og en bred portefølje av virkemidler. Men systemet er i høy og økende grad avhengig av offentlig finansiering. Det kan delvis forklares av den norske samfunnsmodellen, der det offentlige har et hovedansvar for politikkområder som helse, utdanning og forskning. I tillegg har Norge en næringsstruktur som er mindre FoUI-intens enn næringsstrukturen i land som Danmark og Sverige. Samtidig er det potensial for mer privat finansiering av FoUI.
Blant tiltakene rapporten løfter frem er å forbedre generelle rammebetingelser for private investeringer i FoUI. Rapporten foreslår å tilgjengeliggjøre kvalifisert arbeidskraft og forskningsmiljøer for private FoU-investeringer. Et annet tiltak er å styrke eksisterende næringsrettede virkemidler og fremme fri forskning på addisjonalitet. Rapporten løfter også frem at hensynet til FoUI kan vektlegges i den aktive næringspolitikken og eierskapspolitikken.
