Arkitekturdebatten i Norge har fått et oppsving de siste årene, og det kan virke som at det er blitt en større nasjonal bevissthet rundt by- og tettstedsutforming. Flere utredninger, forskningsrapporter og innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) peker på at det er behov for å styrke kommunenes ressurser og kompetanse, og for å klarlegge og tydeliggjøre kommunenes juridiske handlingsrom for å styre arkitektonisk kvalitet i de bygde omgivelsene. På oppdrag for KDD har vi utredet nettopp dette, herunder (I) utredet hvilket handlingsrom gjeldende lovverk gir for å sikre arkitektonisk kvalitet gjennom plan- og byggesaksforvaltning og (II) identifisert barrierer og suksesskriterier for å sikre arkitektonisk kvalitet i praktisk saksbehandling. Oppdraget er utført i samarbeid med arkitektbyrået A-lab og juristene Holth & Winge, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
Utredningen viser at kommunene har et meget vidt rettslig handlingsrom. Samtidig peker kommunene på at det kan være utfordrende å sikre arkitektonisk kvalitet i praktisk plan- og byggesaksforvaltning. Utfordringene er sammensatte og omfatter etter vår vurdering både forståelse og anvendelse av regelverket, politisk prioritering, prosesser internt i kommunen og med utbyggere, samt manglende kompetanse i mange kommuner. I rapporten gir vi anbefalinger som kan bidra til å sette arkitektur på dagsorden i mange kommuner og gi en bedre utnyttelse av handlingsrommet som finnes. Vi gir også anbefalinger til departementet som kan bidra til et tydeligere regelverk og bedre veiledning for kommunene.
Rapporten kan leses her.
