1. november 2020 ble det gjennomført omfattende endringer i drosjereguleringen. Omreguleringen innebar blant annet fjerning av behovsprøving i drosjemarkedet, løyvehavers rett og plikt til tilknytning til drosjesentral, driveplikt for løyvehavere og krav om at drosjeyrket skulle være heltidserverv. Med omreguleringen ble det i større grad lagt til rette for å tilby drosjetjenester med nye forretningsmodeller.
Det er lite dokumentasjon på hvordan arbeidsforholdene for drosjesjåfører og løyvehavere har utviklet seg med ny drosjeregulering. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil fremme tiltak sammen med næringen og fagbevegelsen for å bekjempe sosial dumping og styrke de seriøse aktørene i drosjenæringen. Det er ikke fastsatt særregler om arbeidsvilkår i drosjenæringen i dag. Tariffavtalene i næringen regulerer relativt få aspekter ved arbeidsforholdet. Provisjonslønn, som varierer med omsetningen, er den dominerende lønnsformen. Drosjesjåfører har rapportert om lange arbeidsdager og mye tomkjøring og venting på turer. Lange perioder av arbeidsdagen kan dermed være uten lønnsinnbringende aktivitet. Det har over lengre tid blitt rapportert om utfordringer i arbeidsmarkedet i drosjenæringen.
Siden ny drosjeregulering trådte i kraft, har antall drosjeløyver nær doblet seg. For å følge opp punktene om drosje i Hurdalsplattformen har regjeringen satt ned et offentlig utvalg som skal foreta en grundig og helhetlig gjennomgang av rammeverket og reguleringen i næringen. Som grunnlag for utvalgets gjennomgang skal Oslo Economics kartlegge arbeidsforholdene i drosjenæringen. Blant annet skal Oslo Economics se på inntekts- og arbeidsvilkår og HMS for drosjesjåfører og løyvehavere og hvordan sjåfører har tilpasset seg den nye drosjereguleringen.
