En ny studie utført av Oslo Economics i samarbeid med Atkins Norge på oppdrag av forskningsprogrammet Concept undersøker ulike målkonflikter i statlige investeringsprosjekter og gir råd om håndtering av dem. Studien fokuserer på målkonflikter i transportsektoren, men mange av problemstillingene er generelle og relevante også for andre sektorer.
Transportpolitikken har mange mål, og ikke alle lar seg forene. Bedre fremkommelighet skal bidra til å styrke verdiskaping og økonomisk vekst. Samtidig skal klimautslipp og miljøskadelige virkninger reduseres. Det skal heller ikke forekomme trafikkulykker, og på sikt er målet at ingen skal omkomme eller bli hardt skadet i trafikken. I teorien trenger ikke disse målene å være i konflikt. Teknologiske nyvinninger og nullutslippsbiler kan kanskje på sikt gjøre det mulig å oppnå målene samtidig. Tradisjonelt har imidlertid vegprosjekter som fokuserer på bedret fremkommelighet og økt verdiskaping vært ledsaget av økt trafikk og dermed høyere klimagassutslipp. I tillegg medfører typisk aktiviteten i bygg- og anleggsfasen også klimagassutslipp og kan innebære inngripen i både naturmiljø og jordbruksarealer. I praksis må derfor målene veies opp mot hverandre.
Studien vurderte målkonflikter med utgangspunkt i tre case: Transportløsning veg-bane Trondheim–Steinkjer (KVU fra 2011), fremtidig transport og transportinfrastruktur i Haugesundsområdet (KVU fra 2015), og Oslo-navet – løsninger for det kollektive transportsystemet i Oslo (KVU fra 2015). Casene viser at statlige etater allerede har metoder for å håndtere målkonflikter, og det benyttes ulike verktøy for involvering av interessenter. I tillegg er et av formålene med KVU-ordningen å avdekke virkninger av forskjellige alternativer så tidlig som mulig slik at beslutningstaker kan prioritere mellom mål. Rapporten peker likevel på noen tiltak som kan bedre håndteringen av målkonflikter. Anbefalingene er knyttet til utforming av mandatet for KVU-er, og føringer for hvordan ulike målsetninger bør prioriteres, departemental styring av prosessen underveis, og involvering av kommuner og fylkeskommuner.
I denne artikkelen i siste utgave av Samferdsel drøftes funnene i studien nærmere.
