Barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje er en viktig samfunnsutfordring som berører barna selv, familiene deres, lokalsamfunnet og samfunnet som helhet. Etterlatte barn kan oppleve alvorlige negative konsekvenser i form av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold/æresrelatert vold, seksuelle overgrep, generell omsorgssvikt, tap av skolegang og negativ sosial kontroll.
På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har Oslo Economics gjennomført en fullstendig kartlegging av norske kommuners kjennskap til saker om etterlatte barn. Margunn Bjørnholt, daglig leder i Policy and Social Research og forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har bistått i kartleggingen. Kartleggingen er en del av Kunnskapsdepartementets oppfølging av «Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020)».
Kartleggingen viser at omtrent 25 prosent av alle kommuner oppgir at de har hatt saker om etterlatte barn i perioden 2016 til 2018. Kommuner som har hatt saker representerer alle landsdeler og har i gjennomsnitt større befolkning, både totalt og med innvandrerbakgrunn, enn øvrige kommuner. Kommunene som har rapportert et anslag, oppgir til sammen 415 etterlatte barn. Flesteparten av disse rapporteres fra storbykommuner, mens øvrige kommuner har et begrenset omfang. Kommunene som helhet rapporterer om flest barn i aldersgruppen 6-13 år, flest jenter og flest barn med bakgrunn fra Somalia, Syria og Polen.
Kommunene står overfor en rekke utfordringer i håndteringen av saker med etterlatte barn. Utfordringene er til stede i alle faser av sakene, fra forebygging og avverging, til arbeid med retur og oppfølging av etterlatte barn som har kommet tilbake til Norge. Mange kommuner har et begrenset antall saker med etterlatte barn, og flere opplever at de ikke får anledning til, eller har utfordringer med, å opparbeide seg tilstrekkelig erfaring og kompetanse.
