Hvor mye natur bør restaureres? Og hvilke naturtyper eller hvor i landet bør naturrestaurering prioriteres? Vi har undersøkt hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger og analyser kan bidra inn i arbeidet med naturrestaurering.
Naturrestaurering har som mål å forbedre økologisk tilstand i økosystemer som er forringet eller ødelagt og forbedre deres evne til å levere grunnleggende økosystemtjenester. De siste årene har naturrestaurering fått økt politisk og faglig oppmerksomhet, blant annet gjennom Naturavtalen og FNs tiår for naturrestaurering.
På oppdrag for Miljødirektoratet har Oslo Economics, i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Kristine Grimsrud og Kristin Magnussen, laget et kunnskapsgrunnlag for hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan anvendes i arbeidet med naturrestaurering i Norge. Kunnskapsgrunnlaget tar utgangspunkt i konkrete eksempler på anvendelse i beslutningsprosesser i noen utvalgte land og en litteraturgjennomgang av vitenskapelig publiserte nytte-kostnadsanalyser av naturrestaureringsprosjekter.
Vår gjennomgang viser at rammeverket for samfunnsøkonomisk analyse kan være nyttig for å identifisere relevante restaureringstiltak som kan bidra til målet, synliggjøre og vurdere virkningene av disse, avdekke kunnskapshull og bidra til prioritering av hvilke tiltak som bør gjennomføres med begrensede ressurser. I enkelte tilfeller kan det oppstå en konflikt mellom målsetningen om naturrestaurering og hva som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samfunnsøkonomiske analyser kan gi et rammeverk for å strukturere og tydeliggjøre de samlede kostandene og nyttevirkningene av restaureringstiltak, og dermed bidra til å utforme tiltak som gir best måloppnåelse til lavest mulig innsats.
Videre viser internasjonale erfaringer og litteraturgjennomgangen at restaurering ofte gir høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet når nytten av alle økosystemtjenester inkluderes, men det er også stor variasjon mellom lokasjoner. For å gjennomføre gode samfunnsøkonomiske analyser er det viktig at målet med restaureringstiltaket er tydelig definert. I tillegg er det i dag behov for bedre data og indikatorer for å måle tilstand i økosystemene, endringer i tilstand og effekter av tiltak. Med økt oppfølging, evaluering og langsiktig overvåking av gjennomførte restaureringstiltak, kan analysene bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget og sikre at ressursene brukes der de gir størst verdi for både natur og samfunn.
Rapporten kan leses her
