Oslo Economics har vurdert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av EUs tilgjengelighetsdirektiv på vegne av Kulturdepartementet, i samarbeid med Useit Consulting og Kluge Advokatfirma. Tilgjengelighetsdirektivet har et bredt nedslagsfelt, og stiller krav til tilgjengelighet til en rekke ulike varer og tjenester. Direktivet har både et markedsperspektiv og et rettighetsperspektiv. Regelverket har derfor som formål å både bedre rammebetingelsene for næringslivet ved å fjerne hindringer for fri flyt av utvalgte produkter og tjenester, samt å bedre tilgangen til samfunnet for eldre og personer med funksjonsnedsettelser, og sikre at en rekke viktige produkter og tjenester er tilgjengelige for forbrukerne. Tilgjengelighetsdirektivet pålegger også medlemsstatene å sikre et sterkt og effektivt nasjonalt markedstilsyn som skal sikre etterlevelse av kravene i direktivet.
Det følger av tilgjengelighetsdirektivets formål og brede nedslagsfelt at direktivet vil ha virkninger for en rekke ulike aktører og grupper i samfunnet, herunder både enkeltpersoner, næringsliv og det offentlige. Det er stor usikkerhet om størrelse og omfang på virkningene av direktivet. Virkningene vil særlig avhenge av i hvilken grad det er behov for tilpasninger av produkter og tjenester, noe som avhenger av dagens tilgjengelighet på disse produktene og tjenestene, og hvordan direktivets krav til tilgjengelighet skal oppfylles. De fleste virkningene av direktivet er derfor av en slik karakter at de vanskelig lar seg prissette. Vi har derfor vurdert både kostnads- og nyttevirkninger som ikke-prissatte virkninger, ut ifra betydning og omfang som gir en samlet konsekvens for samfunnet.
De største kostnadene som oppstår som følge av direktivet er kostnader for norske virksomheter knyttet til etterlevelse av dokumentasjonskrav, samt kostnader knyttet til endring av produkter og tjenester for enkelte virksomheter. Offentlig sektor vil hovedsakelig ha kostnader knyttet til etablering og drift av tilsynsmyndighet og eventuell klagenemd, og vi anbefaler å utvide et eksisterende tilsyn som får ansvar for å føre tilsyn med hele direktivets virkeområde, samt at det åpnes for individklage.
Direktivet vil gi nyttevirkninger for både virksomheter, offentlig sektor og forbrukere. De største nyttevirkningene vil tilfalle forbrukere, og spesielt de med nedsatt funksjonsevne, i form av økt samfunnsdeltakelse, mindre behov for individuell tilrettelegging og et bedre tilbud av tilgjengelige produkter og tjenester. Dette følger både av de reduserte handelshindringene som bidrar til større og
mer effektive markeder for slike produkter og tjenester, og av de økte kravene til tilgjengelighet. Totalt sett vurderer vi derfor nyttevirkningene som vil følge av innføringen av direktivet til å være større enn kostnadene. Innføringen av direktivet vurderes dermed som samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Rapporten kan leses her.
