Med støtte fra Helsedirektoratet prøver seks lokale prosjekter i kommunal regi ut digital hjemmeoppfølging av personer med kronisk sykdom. Utprøvingen er gjennomført som en randomisert utprøving, hvor halvparten av deltakerne mottar digital hjemmeoppfølging, og halvparten mottar vanlig oppfølging fra helsetjenesten. Utprøvingen evalueres av forskere fra Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonal senter for distriksmedisin. Dette er den andre delrapporten av totalt tre rapporter. Denne rapporten beskriver erfaringer med og effekter av digital hjemmeoppfølging til og med høsten 2020.
I rapporten måles effekter av digital hjemmeoppfølging seks måneder etter inklusjon i utprøvingen. For et tiltak som digital hjemmeoppfølging er dette en forholdsvis kort tidshorisont, og det tas forbehold om at resultatene kan endres når endelig rapport foreligger. Evalueringen viser at brukere av digital hjemmeoppfølging er mer fornøyde med oppfølgingen av egen helse enn deltakerne i kontrollgruppen seks måneder etter inklusjon. Det er ikke store forskjeller mellom gruppene i egenvurdert psykisk og fysisk helse, men brukere av digital hjemmeoppfølging opplever i mindre grad å være ensomme eller engstelige, og deres helserelaterte livskvalitet er noe bedre enn hos deltakere i kontrollgruppen. Når det kommer til bruk av helsetjenester, mottar brukere av digital hjemmeoppfølging mindre helsetjenester i hjemmet, mens de har en større økning i antall kontakter med fastlegen enn kontrollgruppen. Evalueringen finner foreløpig ingen forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester og legevakttjenester mellom de to gruppene. Mulige forklaringer på de moderate virkningene på bruk av helsetjenester er at det tar tid før effekter av tiltaket kan observeres, eller at digital hjemmeoppfølging bidrar til å avdekke tidligere udekkede behov for oppfølging, som kan føre til tettere oppfølging fra eksempelvis fastlege.
Erfaringene i prosjektet har vist at det er viktig at pasientene er motiverte for oppfølgingen for å kunne nyttiggjøre seg av tiltaket. Mange av brukerne som følges opp med digital hjemmeoppfølging gjør målinger relativt hyppig, og det er derfor avgjørende at de er motiverte hvis de skal klare å gjennomføre sin del av oppfølgingen over tid. De ansatte i oppfølgingstjenesten mente derfor at en viktig suksessfaktor for motivasjon er å inkludere personer på riktig tidspunkt i sykdomsforløpet.
Rapporten presenterer også en foreløpig samfunnsøkonomisk analyse. De foreløpige beregningene av prissatte virkninger viser at digital hjemmeoppfølging gir en kostnadsbesparelse i helsetjenesten, samt bedre helse for brukerne. Økte kostnader for kommunene i forbindelse med drift av tjenesten, samt økte tidskostnader for brukerne gjør likevel at den prissatte netto samfunnsøkonomiske nytten er negativ for en bruker med seks måneders oppfølging. Digital hjemmeoppfølging har imidlertid en positiv ikke-prissatt nytte knyttet til trygghet og mestring, fornøydhet med oppfølging av egen helse og brukermedvirkning. I sluttrapporten for evalueringen vil det presenteres en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse, som vil vurdere virkninger på lengre sikt. Denne vil også i større grad vurdere samfunnsøkonomisk nytte ved ulik organisering og for ulike pasientgrupper, hvilket vil kunne påvirke samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved digital hjemmeoppfølging.
Rapporten kan lastes ned her
