På oppdrag fra Storebrand Livsforsikring AS har Oslo Economics analysert hvilken betydning kommunens valg av pensjonsleverandør har for kommuneøkonomien.
Norske kommuner har over 23 milliarder kroner i egenkapital i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Men selskapet vil ikke gi fra seg alle kommunens penger hvis de bytter pensjonsleverandør. For små kommuner kan det dreie seg om titalls millioner kroner som blir holdt tilbake, og for større kommuner hundretalls millioner kroner.
Kommunene kan oppfylle sine pensjonsforpliktelser på flere måter: Som kunde og eier i KLP, som sponsor for egen pensjonskasse eller som kunde i et annet livsforsikringsselskap. Uansett vil de ansatte få samme pensjon.
Som eier i KLP må kommunene tilføre selskapet egenkapital. I andre livsforsikringsselskap er ikke det et krav.
Totalt har kommuner og fylker skutt inn 10,1 milliarder kroner i egenkapital, som gjennom årene har gitt 13,5 milliarder kroner i opptjent egenkapital i KLP. Kommuner som ønsker å skifte til en annen leverandør av offentlig tjenestepensjon, mister sin opptjente egenkapital. KLPs praksis kan være en betydelig barriere for reell konkurranse.
Fordi KLP er organisert som et gjensidig selskap, er kundene også eiere. Dette gjør at kommunene ikke bare betaler inn premier, men også må skyte inn egenkapital – både ved etablering, hvert år og ved ekstraordinære behov. Egenkapital bundet opp i KLP kunne alternativt ha blitt benyttet til andre gode formål i kommunen.
Rapporten kan leses her: Rapport 2020-11 Kommuneøkonomi og valg av pensjonsleverandør.
