Innlegg publisert i Dagens næringsliv 19.04.2018
Internett har gjort at NRK og de kommersielle mediebedriftene har blitt nærmere konkurrenter. Konkurransen har medført bedre medietilbud og økt mediemangfold. De kommersielle aktørene klarer seg godt økonomisk med konkurransen fra NRK.
Kommersielle aviser har to inntektskilder; salg av reklame og brukerbetaling. De senere årene har viktige reklameinntekter forsvunnet til Google og Facebook. Samtidig har avislesingen flyttet seg til nettet, og her har avisene hatt utfordringer med å ta betalt fra leserne. Dette har satt avisenes økonomi under press.
Medietilsynet har vurdert om NRK sitt nyhets- og aktualitetsinnhold på nett har gjør situasjonen enda vanskeligere for mediehusene, og på en slik måte at det samlede mediemangfoldet svekkes. Oslo Economics har utredet det samme for NRK. Vi har begge konkludert med at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet. Dette skyldes at NRKs innhold har en høy egenverdi og at det er en sunn konkurranse mellom NRK og de andre mediehusene. Videre er ikke konkurransen fra NRK så sterk at de kommersielle blir presset ut av markedet.
For å komme til denne konklusjonen har vi vurdert konkurransesituasjonen. Kun dersom NRK er en nær konkurrent vil NRK kunne hindre de andre i å finansiere sin journalistikk. Ved hjelp av brukerdata om nettbruk har vi undersøkt hva som skjedde når en rekke aviser innførte brukerbetaling. Dersom NRK var en nær konkurrent ville det nærmest være umulig å ta betalt for innholdet. Samtidig skulle man forvente at NRKs nyheter på nett kapret de kundene som ikke ville betale.
Vi gjorde flere interessante funn. Som ventet sank oppslutningen om avisene ved innføring av brukerbetaling. Samtidig så vi at de som i utgangspunktet brukte nettsidene minst, var de som forsvant. De som hadde mest nytte av innholdet var imidlertid villige til å betale for det. Videre fant vi at oppslutningen om NRKs innhold ikke økte nevneverdig etter innføringen av brukerbetalingen. Unntaket er Sogn og Fjordane. Her tapte Firda og Firdaposten forholdsvis mye trafikk da de i 2014 innførte brukerbetaling, og oppslutningen om NRKs distriktsider økte.
Tolkningen av våre funn er at NRKs nettinnhold ikke er i nær konkurranse med innholdet til mediene som har innført brukerbetaling. Mange av oss bruker innholdet fra NRK, og kjøper også tilgang til nyhets- og aktualitetsinnhold fra andre mediehus.
Vi har også sett på økonomien i næringen for å finne ut hva avisenes utfordringer skyldes. Fra selskapenes regnskaper så vi at driftsinntektene i en periode var synkende. Dette skyldes imidlertid nesten utelukkende fall i annonseinntekter. Leserne er der fortsatt og genererer noenlunde samme inntekter som før. Endringen er at de går fra papirabonnement til digitale abonnement.
Mediebedrifter flest tjener også fortsatt penger. Resultatene til Schibsteds norske virksomhet sank frem til 2015, men har etter dette bedret seg med 39 % (fra 398 MNOK i 2015 til 552 MNOK i 2017). Utviklingen er også positiv for andre mediehus, men ikke like markant. Få mediehus har så svake resultat at de risikerer å måtte forlate markedet.
Å begrense NRKs mulighet til å konkurrere vil i liten grad løse utfordringene kommersielle mediehus står overfor. Samtidig vil publikum få et dårligere tilbud fra NRK, og kan risikere å måtte betale mer for innholdet til de kommersielle. Dette er en viktig årsak til at Medietilsynet og vi konkluderer med at NRK styrker mediemangfoldet. Dersom man ønsker tiltak som styrker mediemangfoldet, er det feil medisin å svekke NRK.
