Historisk har fylkeskommunene stilt garantier på bompengelån med formål om å sikre best mulig lånevilkår og dermed lavest mulig kostnader ved innkrevingen av bompenger. Et stadig høyere fylkeskommunalt garantiansvar har aktualisert problemstillingen om innføring av statlig delgaranti. I statsbudsjettet for 2023 ble det lagt opp til at staten kan stille lånegaranti på opptil 50 prosent for fremtidige bompengelån på riksveiprosjekter.
På oppdrag for Samferdselsdepartementet, har Oslo Economics utredet innføring av garantiprovisjon for statlig delgaranti. Formålet med utredningen har vært å vurdere om det bør innføres en garantiprovisjon for den statlige delgarantien, hvilke modeller som kan være aktuelle og konsekvenser ved innføring av disse.
En garantistillelse kommer, alt annet likt, til syne gjennom lavere rente på lån. Bakgrunnen for fastsettelse av garantiprovisjon er at garantisten bærer risiko knyttet til lån som ellers ville hatt en høyere rente, og derfor kan kreve kompensasjon for dette.
I utredningen påpeker vi at økonomien i bompengesektoren i stor grad er påvirket av at bompengeselskapene både er underlagt streng regulering og offentlig eierskap. Risikoen for mislighold av bompengelån er relativt lav og delvis innenfor statens kontroll. Staten kan både økte takstene og forlenge innkrevingsperioden. Det økonomiske grunnlaget for garantiprovisjon anses derfor å være mindre relevant enn i en kontekst der det gis lånegarantier til kommersielle virksomheter. Innføring garantiprovisjon vil trolig medføre økte kostnader ved innkreving og det kan virke i strid med den opprinnelige hensikten om garantier skal gi lavere takster.
Basert på en vurdering av argumenter for og imot, er vår konklusjon at staten ikke bør innføre garantiprovisjon, og at andre tiltak eventuelt kan benyttes for å redusere risikoen for staten. Hvis provisjon likevel innføres, anbefaler vi en forutsigbar modell som gir lav administrativ ressursbruk.
Rapporten finner du her.
