Norge er en energinasjon med gode forutsetninger for kraftkrevende industri. Industrien står i dag for en høy andel av energibruken og om lag 40 prosent av det samlede kraftforbruket i Norge. Det er også mange initiativer for etablering av ny kraftkrevende virksomhet som batteri- og hydrogenproduksjon, karbonfangst og -lagring, datasenter og landbasert oppdrett.
I alle framskrivinger av kraftsystemet, blir det pekt på at kraftbruken i industrien vil øke framover. Men hvor mye forbruket i industrien faktisk vil øke er avhengig blant annet av hvor mye ny industri som etableres og hvordan eksisterende industri utvikles. Dette vil også være avgjørende for behovet for investeringer i nett og kraftproduksjon. Samlokalisering av eksisterende industri med overskuddsvarme og ny industri med varmebehov kan bidra til å redusere kraftbehovet.
Energikommisjonen la i dag fram sin rapport, og Oslo Economics har, sammen med Sintef, utredet kraftforbruket i industrien som underlag til energikommisjonens arbeid. Vår analyse tar for seg beslutningsfaktorer for lokalisering av ny industri, faktorer som påvirker utvikling i energibruken i eksisterende industri og potensialet for energieffektivisering i større industrivirksomhet.
Ved etablering av ny industri i Norge er det en rekke faktorer som vi være viktige, både egnede arealer, kompetanse og kraft. Nettilknytning, kraftpris, fornybar kraft og leveringssikkerhet er alle viktige faktorer som industrien vurderer ved etablering. Norges viktigste fortrinn for etablering av ny kraftkrevende virksomhet er nettopp tilgangen på fornybar og relativt rimelig kraft. Vi peker på nettilknytning som den viktigste faktoren for industrietablering, innenfor alle de vurderte nye industriene. Nettkapasitet er i dag blitt en knapp faktor, og vil sannsynligvis være den viktigste begrensningen for etablering av ny kraftkrevende virksomhet i tiden fremover. Fortrinnet knyttet til lav kraftpris er direkte knyttet til den langsiktige kraftbalansen, som vil svekkes for hver industrietablering og styrkes ved investeringer i produksjonskapasitet. Ulike typer industri vektlegger kraftprisen forskjellig, og det er de langsiktige forventingene til kraftprisen i Norge sammenlignet med andre land som er viktigst.
Endringer i kraftforbruket hos eksisterende industri vil også ha betydning for det totale norske forbruket, enten gjennom elektrifisering eller energieffektivisering. Kraftintensiv industri har hatt insentiver til energieffektivisering for å redusere egne kostnader. Vår rapport viser at potensialet for ytterligere energieffektivisering gjennom prosessforbedringer i kraftintensiv industri er begrenset gitt dagens teknologi. Samtidig sitter industrien på en betydelig mengde energi i form av overskuddsvarme, estimert til 20 TWh. Denne varmen kan brukes til nærliggende industri der det er varmebehov eller som fjernvarme.
Energikommisjonen peker i sin rapport på at energieffektivisering og bruk av overskuddsvarme i industrien kan gi et viktig bidrag til kraftbalansen. Det pekes blant annet på at det bør stilles sterkere krav til både energieffektivisering og varmeutnyttelse, og utfordrer kommunene til å vurdere mulighetene for, og legge til rette for, samlokalisering av industri som har overskuddsvarme og industri som har varmebehov, bl.a. gjennom reguleringsplaner, samarbeid med industriaktører og energiselskaper.
Vår rapport kan leses her.
