Olje- og energiminister Terje Aasland tok imot Strømnettutvalgets utredning om utvikling av strømnett i Norge tidligere i dag. Utvalgets rapport vurderer tiltak for å redusere tidsbruk, samfunnsøkonomisk utvikling av nettet og forbedringer i systemet med tilknytningsplikt.
Utvalget legger fram en rekke anbefalinger til dagens rammeverk, både videreutvikling og endringer i rammeverket. Endringene vil bidra til redusert ledetid, spesielt for større nettanlegg, og bidra til bedre utnyttelse av dagens nett og en mer samfunnsmessig rasjonell nettutvikling. En mer standardisert og transparent tilknytningsprosess, med mer informasjonsdeling enn i dag, vil også redusere behov for prioritering av tilknytningskøen.
Oslo Economics fikk høsten 2021 i oppdrag fra Strømnettutvalget å gjennomføre flere utredninger knyttet til både tiltak som kan redusere ledetiden for nettanlegg og prissignaler for effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet. Utredningene handlet om:
- Kartlegging og analyse av konsesjonsprosesser i utvalgte andre land
- Utredning av kostnader og nytteeffekter ved å fremføre strømnett som kabel vs. luftledninger
- Prosessanalyse av tidsbruk hos nettselskap og myndigheter fra et behov om nett oppstår til nødvendige nettanlegg settes i drift, og forslag til tiltak for å redusere ledetider
- Utredning av hvordan prissignaler kan bidra til samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse og utbygging av nett.
Kartleggingen av konsesjonsprosesser viser at våre naboland har relativt like konsesjonsprosesser som Norge, og nettutvikling tar lang tid i alle land. Det er imidlertid noen forskjeller når det gjelder hvem som har ansvar for myndighetsbehandlingen. I tillegg er det noe mer omfattende vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i Norge. Det er også et større innslag av ekstern finansiering i andre land.
I utredningen av nytte- og kostnadseffekter ved kabel vs. luftledning finner vi at forskjellen i investeringskostnad mellom kabel og luftledning er blitt noe mindre på alle spenningsnivå siden 2003 da de gjeldende retningslinjene ble utformet, men at kostnadsdifferansen er minst på de laveste spenningsnivåene (distribusjonsnettet). Det er likevel i hovedsak ikke er grunnlag for å revidere eksisterende retningslinjer for kabling.
Basert på intervjuer med flere nettselskap, nettkunder og myndigheter anbefaler vi i prosessanalysen en rekke tiltak for både myndigheter og nettselskap. I sum mener vi at disse vil redusere ledetiden med to til fire år, uten å ha vesentlige negative virkninger. Å eliminere gapet i ledetid fullstendig, ville etter vår vurdering krevet tiltak med betydelige demokratiske og økonomiske ulemper, og ville kanskje ikke vært praktisk gjennomførbart.
I utredningen av prissignaler har vi vurdert fordeler og ulemper ved en rekke prissignaler. For å utnytte kapasiteten i nettet best mulig mener Oslo Economics at en kapasitetsreservasjonsavgift vil være det mest treffende virkemiddelet. Vi mener at det viktigste tiltaket vil være å publisere bedre informasjon til markedet om kapasitetsforhold og eventuelt også kostnader for tilknytning i ulike områder. Dette kan kombineres med standardiserte utredningsgebyrer og en større åpning for å forskuttere anleggsbidrag, og overgang fra anleggsbidrag til differensierte tilknytningsavgifter som gjelder alle tilknytninger kan også vurderes.
Oslo Economics’ rapporter til utvalget kan leses her:
