Innlegg skrevet av medarbeider Nina Skrove Falch publisert i MEMU 30.05.2022.
Informasjon om egne resultater er vesentlig for virksomheter som skal levere gode og relevante varer og tjenester. For private virksomheter gir omsetning og markedspriser løpende indikasjoner på om de dekker markedets behov. Offentlige virksomheter må skaffe informasjon om kvaliteten på tjenestene på andre måter.
Resultat- og kvalitetsindikatorer er derfor mer eller mindre allestedsnærværende i offentlig forvaltning. Regelverket for økonomistyring i staten pålegger styring av underliggende virksomheter gjennom styringsparametere som kan brukes til å vurdere måloppnåelse og resultater.
Flere utfordringer med dagens resultatindikator
Dagens resultatindikator teller personer som er i jobb seks måneder etter at de avsluttet et arbeidsmarkedstiltak eller sluttet å stå registrert som arbeidssøker eller med nedsatt arbeidsevne. Det er flere utfordringer med denne indikatoren.
For det første justerer den ikke for forhold som påvirker hvor lett det er å få folk i jobb, men som er utenfor NAVs kontroll, for eksempel kjennetegn ved personene, og arbeidsmarkedet. Dermed sier den ikke så mye om hvilke resultater som skyldes NAV sin innsats, og hva som skyldes helt andre forhold
For det andre kommer opplysninger om personene som NAV skal hjelpe sent. Dermed oppleves indikatoren som mindre relevant enn den ville vært dersom informasjonen hadde vært ferskere.
For det tredje er det ikke mulig å fange opp hvor raskt NAV får brukere ut av NAV, siden målingen forutsetter at man allerede har hatt avgang fra registeret over arbeidssøkende eller personer med nedsatt arbeidsevne. Vesentlige aspekter ved kvaliteten på NAVs arbeid kan derfor ikke fanges opp av dagens indikator.
Det finnes bedre måleindikatorer
Basert på en gjennomgang av forskningslitteratur, samt styringsindikatorer i andre sektorer i Norge og i arbeidsmarkedsmyndighetene i andre land, har vi utarbeidet et forslag til en ny måte å måle NAVs resultater på. Forslaget vårt, som er utarbeidet i tett samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, er inspirert av svenske og danske indikatorer og den norske skolebidragsindikatoren, som måler læringsbidraget fra norske skoler.
Det å måle kvalitet er vanskelig. Vi mener likevel at vår foreslåtte indikator er mer relevant enn den gamle både for de som blir målt og de som skal styre basert på målene. Vi har også tatt hensyn til at indikatoren skal være relativt gjennomsiktig og forståelig, og enkel å drifte for direktoratet.
Det relative NAV-bidraget
Vi foreslår at faktisk sysselsetting skal sammenlignes med forventet sysselsetting, beregnet ved hjelp av kjennetegn ved brukerne og ved deres lokale arbeidsmarked. Indikatoren er da avviket mellom forventet og faktisk utfall. Dette vil gjøre indikatoren mindre sårbar for forhold utenfor NAVs kontroll, og et mer treffsikkert mål på NAVs faktiske bidrag.
Populasjon
Vi foreslår at NAVs indikator tar utgangspunkt i de som er registrert som arbeidssøkere, eller med nedsatt arbeidsevne i NAV, heller enn de som har avsluttet tiltak eller endret status. Dermed får man fanget opp hvor raskt brukerne avslutter forholdet til NAV, og informasjonen er ferskere.
Utfallsmål
NAV bør fortsatt måle om personene er i jobb eller ei på et gitt tidspunkt, men man bør også måle hvor mye personene har arbeidet i løpet av et visst tidsvindu. Vi foreslår derfor å telle timer arbeidet i løpet av de siste 3 og 12 månedene, for de som var registrert i NAV for 3 og 12 måneder siden, i tillegg til å telle hvor mange som er i jobb i dag blant de som var registrert i NAV for 3 og 12 måneder siden. Dette vil bidra til å fange opp flere kvaliteter ved en jobbovergang, som stabilitet og gradering ved stillingen.
Les hele rapporten «Hvordan kan vi måle om NAV lykkes med å få flere i arbeid» her.
