Tirsdag 28. mars arrangerte Oslo Economics et frokostseminar om de konkurransefremmende tiltakene i meierimarkedet fra et konkurransefaglig perspektiv. Med oss hadde vi, i tillegg til vår egen Jostein Skaar, Jørn Rolfsen fra Landbruksdirektoratet, Beate Berrefjord fra Konkurransetilsynet, Arne Thommessen fra Forbrukerrådet og professor i konkurranserett Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo.
Meieriprodukter står for en stor del av våre matbudsjett. Mer konkurranse i meierisektoren har vært en politisk målsetning i over 25 år. Ulike tilnærminger har vært benyttet, inkludert forskjellige konkurransefremmende tiltak. Resultatet er at den tidligere monopolisten, Tine, i dag utfordres av aktører som Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet.
I tillegg til forsyningsplikt på melk eksisterer det i dag tre tiltak som legger til rette for konkurranse i markedet, finansiert gjennom prisutjevningsordningen for melk:
- Differensierte avgifter og tilskudd
- Særskilt distribusjonstilskudd for flytende melkeprodukter
- Spesiell kapitalgodtgjørelse for uavhengige meierier med egne melkeprodusenter
Tine foredler likevel mer enn 75 prosent av norsk melk, noe som innebærer at markedet er svært konsentrert. I Hurdalsplattformen sier regjeringen likevel at de ønsker å «Bevare prisutjamningsordninga for mjølk, men gradvis fase ut dei konkurransepolitiske verkemidla frå ordninga.». Fremtiden for de konkurransefremmende tiltakene er dermed usikker.
Bakgrunn
I 2022 evaluerte Landbruksdirektoratet de tre konkurransefremmende tiltakene etter mandat fra Landbruksdepartementet og arbeidet resulterte i rapporten «Utredning av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk».
Rapporten beskriver utviklingstrekk i meierimarkedet siden 2007, samt økonomiske resultater i selskapene, og belyser effekter av tiltakene på blant annet konkurranse, innovasjon og mangfold. Rapporten synliggjør også Tines sterke posisjon. Direktoratet konkluderer med at avvikling av tiltak vil svekke konkurransen og at «det er fare for mindre produktmangfold basert på norsk melk og mindre investeringer fra Tines konkurrenter». Tine vil altså bli enda mer dominerende hvis tiltakene fases ut.
Seminaret kort oppsummert
Det var enighet blant foredragsholderne om at konkurransen i meierimarkedet er skjør og at hvis fortsatt konkurranse er med dagens organisering av markedet og ordninger, er det behov for å videreføre de konkurransefremmende tiltakene.
Jørn Rolfsen fra Landbruksdirektoratet ga en oversikt over ordningene og utviklingen i markedet siden tiltakene ble innført. Han konkluderte med at dagens situasjon i stor grad er et resultat av de konkurransefremmende tiltakene, og at avvikling av disse vil svekke konkurransen. Han påpekte imidlertid at prisutjevningsordningen for melk er under press, som følge av reduksjon i konsumet av drikkemelk – som i praksis finansierer ordningen og mente derfor at man på sikt kunne måtte vurdere andre måter å finansiere tiltakene på.
Beate Berrefjord fra Konkurransetilsynet støtter videreføring av samtlige tiltak, på tross av at tilsynet prinsipielt mener markeder generelt ikke bør reguleres. Dette fordi det er særlig strukturelle forhold i markedet, herunder reguleringer i landbruket, som innebærer at markedet selv ikke er i stand til å understøtte en velfungerende konkurranse.
Arne Thommessen fra Forbrukerrådet var særlig opptatt av at Tine fortsatt har strukturelle fordeler, og utfordret også hypotesen fra Landbruksdirektoratets rapport om at konkurransefremmende tiltak har gitt noe høyere priser i dagligvarehandelen. Videre uttrykket han skepsis til å fjerne distribusjonstilskuddet for Q-Meieriene og Rørosmeieriet.
Erling Hjelmeng mente at markedet er et villniss av ulike reguleringer, forskrifter og tiltak, som delvis slår hverandre i hjel og skaper markedssvikter. Han maner til en full gjennomgang av markedet med tanke på å etablere forutsetninger for bærekraftig konkurranse. Uten en full revidering av markedet, mente han det vil være behov for konkurransefremmende tiltak i all fremtid.
Jostein Skaar fra Oslo Economics påpekte behovet for å forstå kilden til markedssvikt for å kunne designe treffsikre tiltak. Han mente den konkurransemessige konsekvensen av bøndenes eierskap i Tine ikke er fullt ut forstått. Konkret viste han til at Tine har insentiver til å opptre som om selskapet og eierne er en vertikalt integrert økonomisk enhet. Konsekvensen av dette er at Tines reelle råvarekostnad blir lavere enn de uavhengige meierienes råvarekostnad, noe som virker konkurransevridende og gir behov for tiltaket med differensierte avgifter og tilskudd.
Kristine Aasheim, styreleder i Q-Meieriene oppsummerer seminaret:
«De faglige rådene er krystallklare, avvikling av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen vil svekke den allerede svake konkurransen vi har i meierimarkedet. Vi er bekymret for at Landbruksministeren vil trosse faglige råd og starte avvikling som vil føre til mindre mangfold, innovasjon og høyere forbrukerpriser på meierivarer. Mindre innenlands konkurranse er også dårlige nyheter for den norske bondens produksjonsgrunnlag. Seminaret har vist at det er sterke konkurransefaglige argumenter for å bevare de konkurransefremmende tiltakene – alternativet er at Tine blir enda mer superdominerende, noe som verken er i forbrukerens eller bondens interesse.»
Les mer om de konkurransefremmende tiltakene i vår rapport eller se opptak fra seminaret her.
Konkurranseøkonomi i Oslo Economics
Oslo Economics er et av de ledende konkurranseøkonomiske miljøene i Norden. Flere av våre medarbeidere har hatt sentrale posisjoner i Konkurransetilsynet, har forskningskompetanse på feltet og er på Global Competition Reviews oversikt over verdens fremste konkurranseøkonomer.
Oslo Economics tilbyr konkurranseøkonomiske utredninger, markedsanalyser og annen generell bistand innen konkurranse- og reguleringsøkonomi. Vi har spesifikk ekspertise på blant annet markedsanalyser, sektorspesifikke reguleringer, offentlig anskaffelser og statsstøtte.
