I september 2022 sendte regjeringen et forslag om å innføre en grunnrenteskatt på havbruksvirksomhet på høring. Forslaget er basert på Havbruksskatteutvalgets utredning, men forslaget skiller seg fra utvalgets anbefalinger på en rekke punkter. Oslo Economics har belyst ulike faglige problemstillinger ved regjeringens forslag til grunnrenteskatt. I fire rapporter diskuteres den foreslåtte skattesatsen, bunnfradraget, produksjonsavgiften og eksport. Utredningene er gjennomført på oppdrag fra Kverva AS (majoritetsaksjonær i SalMar ASA), og er vedlagt høringsuttalelsen som Kverva leverte 4. januar 2023.
En grunnrenteskatt er nøytral dersom den kun skattlegger grunnrenten – ikke normalavkastningen
«Grunnrente» er avkastning ut over normal avkastning som oppstår fordi en næring har tilgang til en knapp eller regulert naturressurs. Dersom en grunnrenteskatt er riktig utformet og kun skattlegger grunnrenten, vil skatten i teorien ikke påvirke beslutninger om produksjon og investeringer, og dermed være nøytral.
Skattegrunnlaget for regjeringens foreslåtte skatt er imidlertid ikke avgrenset til å kun omfatte grunnrenten. Forslaget innebærer at det legges en særskatt på 40 prosent i tillegg til vanlig selskapsskatt på overskuddet fra produksjon av fisk i merden. Den samlede skattesatsen for dette leddet i verdikjeden blir altså 62 prosent.
Forslaget om 40 prosent skatt er basert på Havbruksskatteutvalget, som mente det var naturlig at grunnrenteskattesatsen ble satt likt som i vannkraftsektoren. Oslo Economics peker på at det ikke er gjort noen faglig utredning av selve nivået på skatten av hverken regjeringen eller Havbruksskatteutvalget.
Ettersom skattegrunnlaget ikke er avgrenset til å kun omfatte grunnrenten, vil en for høy skattesats kunne skattlegge normalavkastningen i et prosjekt eller en investering. Dersom normalavkastningen skattlegges vil dette gjøre det mindre lønnsomt å investere i oppdrettsbransjen enn andre bransjer. Dette vil kunne medføre reduserte investeringer og potensielt endrede produksjonsbeslutninger.
Det er ikke noe eksakt svar på hvor stor del av overskuddet til selskapene som består av grunnrente. Ettersom det er svak dokumentasjon på størrelsen på grunnrenten er det vanskelig å sette en skattesats som kun treffer grunnrenten. Jo høyere skatten settes, jo høyere er imidlertid risikoen for utilsiktede skattevridninger.
Bunnfradraget vil kunne ha store negative konsekvenser for verdiskapning i havbruksnæringen
Vi drøfter konsekvenser som oppstår som følge av å sette et høyt bunnfradrag i grunnrenteskatten. Vi peker på at bunnfradraget er konkurransevridende og vil ha negative konsekvenser for verdiskaping, konkurransekraft og produktivitet. I sin tur vil redusert verdiskapning i næringen føre til at staten får inn et lavere skatteproveny enn det Finansdepartementet forutsetter. Av både samfunnsøkonomiske og prinsipielle hensyn advarte Havbrukskatteutvalget mot et bunnfradrag i grunnrenteskatten.
Analyser av produksjonsavgift og kartlegging av regional sjømateksport
Vi anslår hvilken sats på produksjonsavgiften som vil gi et tilsvarende skatteproveny som den foreslåtte grunnrenteskatten. Vi drøfter også i hvilken grad deler av grunnrenten kan innhentes gjennom en produksjonsavgift uten betydelige skattevridninger.
Til slutt har vi kartlagt hvordan norsk sjømateksport fordeles mellom norske fylker, og hvordan regjeringens forslag om å beholde eksportavgiften medfører en skjerpelse av skattleggingen av næringen sammenlignet med Havbruksskatteutvalgets forslag.
Rapportene kan leses her:
Nivå på grunnrenteskattesats på havbruksvirksomhet | Oslo Economics
Bunnfradrag i grunnrenteskatt på havbruk | Oslo Economics
