Fysisk aktivitet og nærvær i naturen har store helsegevinster, både fysisk og psykisk. Friluftsliv er en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse, og friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i befolkningen. Satsing på friluftsliv er derfor viktig i folkehelsearbeidet.
Offentlige myndigheter gir støtte til tiltak som fremmer friluftsliv, og for å sikre gode beslutninger og effektiv bruk av ressurser, er det nyttig for offentlige myndigheter om det kan synliggjøres hva slags effekter disse friluftstiltakene bidrar til.
På bakgrunn av dette har Oslo Economics gjennomført en kartlegging av hvordan kommuner i Norge måler friluftsaktivitet og bruk av friluftsområder, med særlig fokus på måling av aktivitetsendringer som utløses av friluftstiltak. I tillegg har vi undersøkt ulike metoder som kan ha særlig potensial for å forbedre målinger av aktivitetsendringer. Kartleggingen er gjennomført på oppdrag for Miljødirektoratet.
Vi finner at det er mange eksempler på at kommuner og friluftsråd måler aktivitet i friluftsområder. Ferdselstellere er den mest brukte metoden i dag. Dataene har imidlertid svakheter, som følge av nedetid og hærverk, og begrensninger i hva som måles. Det er få eksempler på prosjekter som har kartlagt aktivitetsendringer som følge av et friluftstiltak.
Inntrykket vårt er at det virker å være et urealisert potensial for å måle aktivitet, og effekter av friluftstiltak. Det er mulig å bruke ferdselstellere og brukerundersøkelser til dette formål, i større grad enn det som gjøres i dag. Det største uutnyttede potensialet ligger imidlertid i teledata, som vil kunne gi informasjon basert på et svært høyt antall faktiske observasjoner, og der det er mulig å bruke data fra perioder før og etter tiltak. Å kombinere ulike datakilder kan være nyttig, for eksempel kan man for en best mulig kalibrering av teledata benytte ferdselstellere.
Rapporten kan leses her.
