Mange flyktninger mangler formell utdanning når de kommer til Norge. En del begynner på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet, uten å fullføre i løpet av programtiden. For de som ikke rekker å fullføre grunnskole- og videregående utdanning (omtalt som grunnutdanning) i programmet, kan det være en utfordring å skaffe livsopphold under utdanning i ettertid. Lånekassen gir flyktningstipend til grunnutdanning etter introduksjonsprogrammet, men ordningen har begrenset varighet og omfang. I en nylig publisert rapport har vi, i samarbeid med Rambøll, undersøkt flyktningers utdanningsforløp etter introduksjonsprogrammet. Vi har benyttet registerdata over flyktningers utdanningsforløp og inntekter, og vi har gjennomført intervjuer med aktører fra offentlig forvaltning og personer med flyktningbakgrunn.
Årlig er det omtrent 10.000 personer som avslutter introduksjonsprogrammet. 80 prosent av disse har ikke fullført videregående utdanning ved avgang. Av de som er registrert uten grunnskole ved avgang fra introduksjonsprogrammet, fullfører 25 prosent grunnskolen i årene etterpå. Av de som er registrert med grunnskole ved avgang, med uten videregående, fullfører 40 prosent videregående utdanning i årene etterpå. Både registerdata og intervjuene viser at inntektssikring under utdanning er en utfordring for denne gruppen. De siste årene har stadig flere mottatt flyktningstipend fra Lånekassen, men de fleste må spe på stipendet med andre inntekter. De fleste har lønn eller overføringer fra NAV som primærinntektskilde under grunnutdanning. Likevel er de samlede inntektene lave, for voksne innvandrere som i tillegg har forsørgeransvar for barn eller annen familie. Det er grunn til å tro at den lave fullføringsraten av grunnskole og videregående utdanning har sammenheng med begrensede mulighetene for inntektssikring under utdanning for voksne innvandrere.
Rapporten kan leses her.
