Oslo Economics, med samarbeidspartnerne Inventura, Advokatfirmaet Mageli og NTNU, har evaluert hevingen av nasjonal terskelverdi på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. Den nasjonale terskelverdien er skillet for når anskaffelsesforskriftens del I og del II trer i kraft. Hevingen innebærer blant annet at offentlige oppdragsgivere kan velge å invitere utvalgte tilbydere til å levere tilbud med verdi opp til 1,3 millioner kroner, fremfor å lyse ut oppdragene offentlig.
Samlet sett er det vår vurdering at hevingen av den nasjonale terskelverdien i sum har vært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi anser det som svært sannsynlig at gevinsten i form av lavere transaksjonskostnader har vært viktigere enn kostnaden av lavere konkurranse (og dermed høyere pris) i en del anskaffelser. Dette skyldes hovedsakelig at de berørte anskaffelsene har relativt liten verdi (noe som begrenser verdien av ekstra konkurranse), og at transaksjonskostnader utgjør en stor andel av små anskaffelser. Videre begrenses de negative virkningene på tillit til offentlig sektor, innovasjon og leverandørmarkedsutvikling av at anskaffelsene som er blitt berørt av hevingen utgjør en relativt liten andel av offentlige innkjøp, og at en relativt stor del av de mest verdifulle anskaffelsene under terskelverdi kunngjøres frivillig i dag.
Basert på funnene i den samfunnsøkonomiske analysen anbefaler vi at regjeringen beholder dagens nasjonale terskelverdi og ikke innfører en forenklet kunngjøringsplikt, eller fjerner den nasjonale terskelverdien. Vår analyse indikerer at en optimal terskelverdi for en forenklet kunngjøring og for nasjonal terskelverdi sannsynligvis er noe høyere enn dagens terskelverdi på 1,3 millioner kroner dersom man kun hensyntar de prissatte virkningene. Samtidig taler de ikke-prissatte virkningene for en lavere terskelverdi. Dette skyldes at en lavere terskelverdi har positive virkninger for utviklingen av leverandørmarkedet på sikt, og øker transparensen i offentlige anskaffelser som reduserer risikoen for korrupsjon. Vår vurdering er dermed at dagens nasjonale terskelverdi er nær et optimalt nivå. En endring i den nasjonale terskelverdien, eller en innføring av forenklet kunngjøringsplikt, vil også føre til tilpasningskostnader for oppdragsgivere og leverandører. Dette taler for å ikke gjøre mindre endringer i terskelverdien, og heller fortsette med dagens terskelverdi.
Samtidig viser vår analyse at kunngjøring av anskaffelser kan ha flere positive virkninger i form av økt tillit til offentlig sektor og økt innovasjon og utvikling av leverandørmarkedet. Vi foreslår at følgende tiltak vurderes av regjering og oppdragsgivere:
1) Øke kompetansen om bruk av del I i anskaffelsesforskriften
2) Oppfordre til frivillig kunngjøring
3) Dele informasjon om anskaffelser som ikke kunngjøres
4) Forenkle skjemaer for frivillig kunngjøring
5) Standardisering av krav
6) Kontrollere anskaffelser under nasjonal terskelverdi
Rapporten kan leses her.
