Regjeringen har i sin politiske plattform som mål å forenkle planbehandlingen gjennom å harmonisere plan- og bygningsloven og sektorlover. Evalueringen av plandelen i plan- og bygningsloven (EVAPLAN) viste at loven i hovedsak fungerer etter intensjonen, men at praktiseringen av loven kan forbedres. For å undersøke dette nærmere har Oslo Economics, på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), gjennomført en kartlegging og analyse av den praktiske samordningen mellom planlegging etter plan- og bygningsloven og akvakulturloven, mineralloven og luftfartsloven.
Rapporten viser at de fleste aktører opplever at den praktiske samordningen som hovedregel fungerer bra innenfor de tre sektorområdene. Plandelen i plan- og bygningsloven er en prosesslov, der loven har som formål å legge til rette for informasjonsdeling, koordinering og dialog mellom samfunnsinteresser og forvaltningsnivåer. Hovedutfordringen med prosessene for samordning er at det ikke finnes en enkel mekanisme for å kunne prioritere mellom interesser når politisk vedtatte samfunnsmål står i motstrid med hverandre. Dette fører til at det kan oppstå interessekonflikter som er utfordrende å løse gjennom praktisk samordning etter plan- og bygningsloven.
Vi finner videre at lokal medvirkning i planprosesser har konfliktdempende effekt og at transparente planprosesser har stor betydning for å imøtekomme eventuelle praktiske utfordringer som oppstår. Vi finner også at kompetanse og kunnskap er viktige forutsetninger for effektiv samordning, og at det er en utfordring at plankompetansen varierer stort mellom kommuner. Det er også noen utfordringer knyttet til akkumulering av informasjon og beslutningstidspunkt for å sikre god samordning mellom samfunnsinteresser.
Rapporten kan leses her.
