I underkant av 20 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd (tall fra utgangen av 2023), som samlet betegnes som de helserelaterte ytelsene fra folketrygden. Ytelsene skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan være i arbeid. Offentlige utgifter til helserelaterte ytelser har økt de siste årene og var i 2024 på 240 milliarder kroner.
Oslo Economics, OsloMet (Nova) og Frischsenteret har gjennomført en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene i folketrygden, på oppdrag fra Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Formålet med områdegjennomgangen er å tydeliggjøre driverne bak bruken av helserelaterte ytelser, og å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere tilgangen til og gi økt overgang fra helserelaterte ytelser til arbeid. Målet med gjennomgangen er økt sysselsetting ved at flere kommer helt eller delvis i arbeid. Tiltakene skal over tid bidra til å redusere utgiftsveksten i folketrygden.
Områdegjennomgangen består av to rapporter. I første rapport oppsummerer vi kunnskap om bruken av de helserelaterte ytelsene og belyser årsaker til veksten, basert på en gjennomgang av forskning, statistikk og intervjuer. Vi peker på ti overordnede barrierer som bidrar til at bruken av helserelaterte ytelser er høyere enn nødvendig. Dette inkluderer svake og uheldige insentiver blant involverte aktører, manglende kunnskap og informasjonsdeling, og begrensede ressurser og prioriteringer hos relevante aktører.
I andre rapport vurderer vi tiltak som kan øke sysselsettingen og redusere bruken av helserelaterte ytelser. Et sammensatt utfordringsbilde innebærer behov for tiltak på flere områder. Vi foreslår:
- forsøk med ordninger som kan gi inntektssikring og arbeidsrettet oppfølging uten helserelaterte betingelser, særlig for unge med begrenset arbeidserfaring
- forsøk med arbeidsorientert uføretrygd og trygdejustert lønn for å stimulere arbeidsdeltakelse blant personer med varig nedsatt arbeidsevne
- felles innsats for å redusere sykefraværet, gjennom bedre oppfølging av sykmeldte fra arbeidsgiver, fastleger og bedriftshelsetjenesten, og endret finansieringsansvar ved sykefravær
- mer arbeidsorientert oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger
