Hva har forbrukslån til felles med tobakk og alkohol? Jo, kostnader for omgivelsene og brukerne som ikke bæres av produsentene. I likhet med regulering av tobakk og alkohol er regulering av forbrukslån god samfunnsøkonomi. Vi oppfordrer myndighetene til å sette ned et utvalg som ser på skadevirkningene av forbrukslånsveksten, og vurderer tiltak for å løse eventuell markedssvikt.
Salget av forbrukslån har eksplodert. Tall fra Finanstilsynet viser at det samlede utlånet har økt med 10-12 prosent det siste året, til totalt 100 milliarder kroner. Den sterke veksten har trolig sammenheng med at forbrukslån de siste årene har vært svært profitabel for forbrukslånsbankene. Bank Norwegian, som spesialiserer seg på forbrukslån, er for eksempel priset høyere på Oslo Børs enn flyselskapet Norwegian, selv om inntektene til flyselskapet i 2015 var mer enn 10 ganger så store som inntektene til banken. For hver krone Bank Norwegian omsatte i 2015, satt selskapet igjen med ca. 50 øre i fortjeneste. Altså en eventyrlig profitt. Denne lønnsomheten tiltrekker seg andre leverandører som ønsker seg samme suksess, og det er derfor hard kamp om kundene. Konsekvensen er at forbrukslån markedsføres aktivt i alle tilgjengelige mediekanaler.
Normalt er vekst i salg av varer og tjenester gunstig fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Flere kunder får tilfredsstilt sitt behov, flere personer får arbeid, og det genereres mer overskudd til bedriftene. Veksten i forbrukslån er imidlertid bekymringsfull, fordi lånekundene og deres omgivelser påføres kostnader som långiverne ikke bærer – det som på økonomispråket kalles negative eksternaliteter, og som er en form for markedssvikt.
Mennesker vet ikke alltid sitt eget beste, og forbrukslån er et verktøy som gjør det mulig å leve over evne i så lang tid at det kan føre til personlig økonomisk ruin. Selv om de fleste som tar opp forbrukslån gjør opp for seg uten store konsekvenser, vil det alltid være en gruppe som ikke klarer å håndtere sin gjeld. Vekst i forbrukslån vil derfor etter all sannsynlighet føre til at antallet personer som havner i alvorlig økonomisk knipe øker. En slik sammenheng understøttes av tall fra inkassoselskapet Lindorff, som viser at antallet inkassosaker fra forbrukslån og kredittkort har økt med 30 prosent på ett år. Og det er de mellom 18 og 25 som står for den største veksten.
Å havne i et alvorlig økonomisk uføre vil ha konsekvenser for både lånetakeren selv og hans nærmeste i form av potensielt redusert livskvalitet, sykefravær og helseproblemer. I tillegg kan veksten i forbrukslån påvirke den finansielle stabiliteten i økonomien negativt. Når en stadig høyere andel av inntekten går til å betale høye renter på forbrukslån, blir det vanskeligere å betjene huslån eller betale regninger til strømleverandør eller telefonselskap. Andre næringsaktører enn forbruksbankene kan derfor bli dratt med ned i dragsuget ved personlig økonomisk ruin.
Problemene med tobakk og alkohol har samfunnet levd med i lang tid, og vi har funnet måter å regulere omsetningen på, slik at det skadelige forbruket kan reduseres. Forbrukslån er et nyere produkt, og reguleringen av markedet er derfor umoden. En rekke tiltak diskuteres fra politisk hold, blant annet et gjeldsregister, som skal gjøre det enklere å vurdere kredittrisikoen til personene som tar opp forbrukslån, og restriksjoner i markedsføringen. Sett utenfra virker imidlertid reguleringsforslagene å være litt tilfeldige, de fremmes av aktører med begrenset innflytelse og de er i liten grad sett i sammenheng. Det ville derfor vært en god idé å sette ned et offentlig utvalg som får i mandat å vurdere problemene som vekst i forbrukslån kan gi, og som drøfter tiltak for å regulere markedet på en helhetlig måte.
Et slikt utvalg kunne hentet inspirasjon fra reguleringen av tobakk og alkohol når konkrete tiltak skal vurderes. Utvalget kunne vurdert om begrensninger som gjelder for markedsføring av alkohol og tobakk også skal gjelde for forbrukslån. Det kunne vurdert et forbud mot å selge lån til personer uten evne til å «bære» lånene, på samme måte som utelivsbransjen ikke skal selge alkohol til overstadig berusede personer. Og det kunne vurdert om tilbyderne av forbrukslån kan skattlegges strengere, på samme måte som alkohol og tobakk er underlagt særavgifter.
Detaljene i hvordan en regulering bør utformes må utredes nærmere, men vi er sikre på at økt regulering er god samfunnsøkonomi.
Dette innlegget sto første gang på trykk i Dagens Næringsliv 6. april 2017.
