Omstillingsbarometeret 2024

Omstillingsbarometeret 2024 er utviklet av Oslo Economics i samarbeid med Abelia. Formålet med barometeret er å måle Norges evne til bærekraftig omstilling relativt til andre land.

Norge er en liten åpen økonomi og våre inntekter er avhengige av utviklingen i verdensmarkedet. Norsk økonomi har vært gjennom en svært god periode, med høye priser på viktige eksportvarer og tilgang til rimelig import som følge av teknologisk utvikling og en periode med åpning av nye markeder, fred og økonomisk integrasjon. Pandemi og krig i Europa har imidlertid gitt tilbakeslag, og verden er blitt mer urolig. Det er usikkert om de globale trendene vil være i Norges favør også fremtiden. 

I tillegg står vi i dag overfor store klimautfordringer. Verdens land må kutte klimautslipp, og det er nødvendig å endre produksjonsapparatene slik at verdiskapingen i mindre grad går på bekostning av klima, miljø og natur. Dette skaper et stort omstillingsbehov, som også er særegent for Norge, som i dag har høye inntekter fra eksport av fossil energiproduksjon. Norges evne til omstilling vil derfor være avgjørende for å kunne gjennomføre de endringene vi vet er nødvendig, og samtidig opprettholde økonomisk vekst og velferdsnivå.

Ingen vet heller hvordan fremtiden ser ut – og hvilke nye utfordringer som vil oppstå. Landets omstillingsevne sier noe om hvordan et land vil møte plutselige skift og endringer i økonomien. Økonomiene som er mest fleksible vil med lavest kostnader kunne tilpasse seg endrede omgivelser og bidra med løsninger på store nye samfunnsutfordringer. Evnen til omstilling er dermed en indikator på om et land vil være fremgangsrikt over tid.

Overordnet om resultatene

Resultatene fra årets Omstillingsbarometeret viser at Norge har en samlet score på om lag 50 på de fem hoveddimensjonene. Dette innebærer at Norge i gjennomsnitt rangeres midt på treet på underdimensjonene innenfor den enkelte hoveddimensjonen. Det er hoveddimensjonen teknologi hvor Norge samlet sett gjør det best i årets barometer. I likhet med fjorårets barometer, har Norge et større forbedringspotensial innen forutsetninger for grønn omstilling. Norge scorer høyt på en del grunnleggende forutsetninger for omstilling, men resultatene på hoveddimensjonene tyder på at enkelte forhold trekker i feil retning.

Flere indikatorer peker mot at Norge har manglende tilgang på relevant kompetanse:

På dimensjonen kompetanse ligger Norge i det midtre sjiktet blant landene vi sammenligner oss med, men Norge taper terreng sammenlignet med andre land. Resultatene viser at Norge ligger i det midtre sjiktet på andel av befolkningen som tar høyere utdanning og tilgang på internasjonal kompetanse, og har en negativ trend på de to underdimensjonene teknologiutdanning og trening og entreprenørutdanning og trening. Sammenlignet med andre land gjør Norge det derfor dårlig når det gjelder tilgang på kompetanse som ansees som viktig for omstillingsevnen. Norge rangerer derimot bedre enn andre land når det kommer til å utnytte og videreutvikle den kompetansen som er tilgjengelig, som reflekteres i at Norge har en høyere rankscore på arbeidsdeltakelse, kompetanseutnyttelse og livslang læring. På både kompetanseutnyttelse og arbeidsdeltakelse er derimot trenden negativ, og da særlig for kompetanseutnyttelse. Hovedårsaken til nedgangen innenfor sistnevnte, er økende grad av misforhold mellom arbeidstakerens utdanning og yrke, sammenlignet med andre land.

Entreprenøraktiviteten er fortsatt lav, og vi ser en negativ trend i relativ mengde risikokapitalinvesteringer

Innenfor innovasjon og entreprenørskap observerer vi en økende motivasjon for å starte egen virksomhet i den norske befolkningen, men entreprenøraktiviteten i Norge er likevel lav. Norge kommer derimot godt ut på en rekke grunnleggende forutsetninger som har betydning for både innovasjon og entreprenørskap. For eksempel rangerer Norge høyt sammenlignet med andre land på samarbeid om innovasjon og offentlige investeringer i FoU. Relativt sett har Norge gode rammebetingelser, som effektive myndigheter, politisk stabilitet og konkurransedyktige skatter, selv om trenden i rammebetingelser har vært negativ de siste årene. Norge ligger i det nedre sjiktet på private investeringer i FoU og mengde risikokapital i økonomien. Dette kan forklares med at Norge har en næringsstruktur bestående av næringer som er mindre FoU-intensive og hvor det typisk er færre nyetableringer.

Befolkningen har gode digitale ferdigheter, men virksomhetene sakker akterut i bruk av muliggjørende teknologi

I årets barometer rangerer Norge best på hoveddimensjonen teknologi, men den positive utviklingen har flatet ut slik at årets rangering er tilnærmet lik foregående års rangering. Hovedgrunnen til at Norge kommer godt ut på denne dimensjonen er at landet har en befolkning med gode digitale ferdigheter, og en offentlig sektor som i utstrakt grad bruker digitale verktøy for å interagere med befolkningen. Norge har derimot en liten IKT-næring, og rangerer i det midtre sjiktet på bruk av muliggjørende teknologier blant virksomheter. På sistnevnte har Norge også hatt en negativ trend, som skyldes at landet sakker akterut i bruk av kunstig intelligens og 3D-printing og robotikk sammenlignet med andre land.

Offentlig sektor bruker i større grad subsidier, enn skatter og avgifter for å vri økonomien i en mer bærekraftig retning

For å sikre omstilling i grønn retning trengs reguleringer og rammevilkår som bidrar til å korrigere negative eksternaliteter og fremme positive eksternaliteter. Dette kan gjøres gjennom subsidier, støtte til miljøteknologi, skatter og avgifter m.m. Resultatene viser at Norge rangerer relativt høyt på grønne subsidier, grønn forskning og innovasjon, og vilkår for mer fornybar energi. Norge rangerer derimot relativt lavt på underdimensjonene grønne skatter og avgifter, vilkår for energieffektivisering, og miljøverntiltak. Norge rangerer dermed høyt på forhold som går ut på å subsidiere ønsket adferd, men rangerer lavere på forhold som innebærer å straffe eller forhindre uønsket adferd.

Norge har en positiv utvikling på sosiale forhold, men vi har en lite bærekraftig eksport og er lite energieffektive

Innenfor bærekraftig omstilling står vi på stedet hvil. Norge rangerer litt over middels på vern av miljø og utslipp av klimagasser, mens Norges rangering varierer når det gjelder grad av effektiv ressursutnyttelse, avhengig av hvilket mål som benyttes. Norge rangeres lavt i det midtre sjiktet på sirkulæritetsgrad. Dette skyldes at landet har relativt lite samlet avfall per innbygger, men relativt høyt materialforbruk per innbygger og liten grad av resirkulering av avfall. Samtidig rangerer Norge høyt i det midtre sjiktet på grønn produktivitet, ettersom landet relativt sett har høy CO2-produktivitet. Videre rangeres Norge svært lavt på underdimensjonen energieffektivitet, som kan henge sammen med at vi har rik tilgang til fornybar energi. Norge kommer også på sisteplass på underdimensjonen bærekraftig eksport. Dette skyldes at norsk eksport er konsentrert rundt et fåtall produkter, og at eksport av fossile råvarer utgjør en stor andel av den totale eksporten. På sosial bærekraft rangerer Norge høyt på underdimensjonen utenforskap, og i det midtre sjiktet på langtidsledighet. For begge disse underdimensjonene observerer vi en positiv utvikling de siste årene.

For flere resultater fra Omstillingsbarometeret 2024, se Abelia sine hjemmesider for Omstillingsbarometeret eller rapport i PDF-format.