Kommuner bruker i visse situasjoner tilleggsavtaler mellom utleier og leietaker. Dette er avtaler som kommer i tillegg til husleieavtalen. Bruk av tilleggsavtaler i kommuner har oppstått som følge av opplevde utfordringer knyttet til kommunale leietakere som har rusproblemer eller alvorlige samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser).
Oslo Economics har tidligere i år gjennomført en kunnskapsinnhenting om bruk av tilleggsavtaler på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Formålet var å kartlegge kommunenes bruk av tilleggsavtaler ved utleie av boliger til personer med rusproblemer eller ROP-lidelser.
Av de 24 kommunene som ble intervjuet i kartleggingen finner vi at 15 av disse benytter tilleggsavtaler per i dag. Kommuner som ikke benytter tilleggsavtaler, oppgir at dette skyldes at de opplever lovverket som uklart.
Kommunene har noe blandende erfaringer med bruken av tilleggsavtaler. Normalt anser likevel kommunene tilleggsavtalene som nyttige. Flere kommuner trekker frem at tilleggsavtalene bidrar til å sikre bedre boforhold for leietaker, blant annet fordi avtalen gjør det enklere for kommunen å bistå bruker med boligrelaterte utfordringer. Dette fordi avtalene ofte inneholder konkrete vilkår om oppfølging i boligen. Kommunene oppgir også at tilleggsavtalene er et nyttig verktøy for bedre dialog med leietaker, samt for å minne leietaker på hvilke regler de ble enige om ved innflytning dersom det oppstår problemer.
Rapporten synliggjør også at det er et behov for ytterligere avklaringer. Flere kommuner som benytter tilleggsavtaler påpeker at dette er et område som per i dag ikke er tilstrekkelig regulert, og etterlyser tydeligere rammer for bruken av disse avtalene.
Hele rapporten kan lese på departementets side her.
