For over 20 år siden vedtok Stortinget å legge til rette for konkurranse i alle deler av meierisektoren gjennom såkalte konkurransefremmende tiltak. Bakgrunnen var at markedet var organisert på en måte som gjorde det vanskelig for nye meierier å konkurrere med Tine. Siden 2004 har derfor Tine sine konkurrenter mottatt økonomiske tilskudd, finansiert gjennom ordningen for prisutjevning av melk.
På oppdrag fra Tine har Oslo Economics utarbeidet to rapporter vedrørende de konkurransefremmende tiltakene. Den ene rapporten er en gjennomgang av Landbruksdirektoratets evaluering av tiltakene fra 2017, hvor vi kommer med anbefalinger til hvordan neste evaluering bør gjennomføres. Den andre rapporten er en overordnet samfunnsøkonomisk vurdering av de konkurransefremmende tiltakene.
Hvordan evaluere konkurransefremmende tiltak i meierimarkedet?
Landbruksdirektoratets evaluering inneholder mye god informasjon om utviklingen i meierimarkedet generelt. Konklusjonen om at tilskuddene bør videreføres, basert på lønnsomheten til selskapene som mottar subsidiene, kan i imidlertid diskuteres. Vi anbefaler at den neste evalueringen av de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren har mindre fokus på lønnsomheten til aktørene, og mer fokus på de samlede kostnadene for forbrukerne.
Overordnet samfunnsøkonomisk vurdering av de konkurransefremmende tiltakene
Markedet er nå blitt mer modent enn det var for 20 år siden. Tine møter nå konkurranse fra veletablerte norske aktører i ulike segmenter, i tillegg til importkonkurranse i flere segmenter. I en slik situasjon mener vi eventuelle konkurransefremmende tiltak kun bør gjelde så lenge det utligner eventuelle regulatoriske ulemper for Tines konkurrenter.
Deler av tilskuddene synes å utligne en regulatorisk konkurransemessig ulempe for uavhengige meierier (kapitalgodtgjørelsen). Andre deler av tilskuddene synes imidlertid å bidra til kunstige skiller i aktørenes råvarekostnad (asymmetriske avgifter og tilskudd). Vi anbefaler en gradvis avvikling av disse delene av tilskuddsordningen.