Oslo Economics har sammen med Wikborg Rein utredet muligheten til å stille norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel. Oslo Economics har særlig sett på de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved et slikt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Utredningen tar for seg konsekvenser tilknyttet både konkurranseevnen til norske rederier og norske sjøfolk, lønnsomheten i markedene, samt effekten på arbeidsmarkedet, sysselsetting av norske sjøfolk og den maritime klyngen. I tillegg er det vurdert mulige handelspolitiske konsekvenser av eventuelle krav til norske lønns- og arbeidsvilkår.
Samlet sett er konsekvensene usikre og avhenger blant annet av hvilke lønns- og arbeidsvilkår det blir stilt krav om, hvordan aktørene vil tilpasse seg og hvor konkurranseutsatt de berørte skipenes aktivitet er overfor segmenter som ikke blir stilt overfor de samme kravene.
Oslo Economics finner at konkurranseevnen til norske rederier ikke nødvendigvis vil svekkes av eventuelle krav innenfor norsk territorialfarvann, da alle skip i prinsippet kan pålegges krav til en rekke lønns- og arbeidsvilkår den tiden de er i Norge. Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår vil imidlertid kunne påvirke konkurranseevnen til sjøtransport mot andre transportformer, slik at sjøtransport taper markedsandeler mot transport på vei og bane.
På lengre sikt kan imidlertid norsk eksportrettet industris etterspørsel etter sjøtransport falle, som følge av økte priser, dersom prisøkningen bidrar til at kostnadsulempene ved å ha produksjon i Norge gjør det hensiktsmessig å flytte produksjonssted. Dette vil kunne føre til redusert lønnsomhet for rederiene og tapte arbeidsplasser.
Dersom offshorerederier velger å anløpe norsk sokkel fra utenlandske havner for å minimere tid i norske farvann, vil det kunne ha negative konsekvenser for den maritime klyngen i Norge. Hvorvidt slike negative virkninger vil inntreffe og omfanget av virkningene er imidlertid svært usikkert.
Sysselsettingen av norske sjøfolk kan øke noe, ettersom disse vil stille sterkere i konkurransen mot utenlandske sjøfolk dersom lønnsdifferansene reduseres. Økt sysselsetting av norske sjøfolk vil langt på vei kunne regnes som en samfunnsøkonomisk overføring fra annet næringsliv, sluttkunder/konsumenter og skattebetalere, til norske sjøfolk. Samlet sysselsettingsvirkning av tiltaket i Norge vil være avhengig av virkningene på den maritime klyngen og norsk eksportrettet industri, som kan være negative.
Norge er som en liten åpen økonomi særlig avhengig av at internasjonale handelsforpliktelser etterleves og at vi får tilgang til andre lands markeder. Norge har en stor utenriksflåte, med en samlet eksport av norske sjøtransporttjenester på drøyt 90 milliarder kroner i 2018. Norge har følgelig et mindre handlingsrom enn større økonomier. Internasjonal handelspolitikk er i endring, og vi har ikke konkret grunnlag for å forutsi andre lands reaksjoner dersom norske myndigheter innfører nye markedsrestriksjoner. Hvis man skulle utløse direkte eller indirekte motreaksjoner, kan disse få negativ økonomisk betydning.
Les om utredningen på Nærings- og fiskeridepartementets nettsider:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utredning-om-lonns–og-arbeidsvilkar/id2653610/
Les hele utredningen: https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/nfd/dokumenter/rapporter/vurdering-av-muligheten-til-a-kreve-norske-lo.pdf
