Å varsle er å si ifra om opplevde kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Regjeringen utnevnte i 2016 et varslingsutvalg for å hente inn kunnskap og vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å legge bedre til rette for varsling. I tilknytning til Varslingsutvalgets arbeid har Arbeids- og sosialdepartementet engasjert Oslo Economics, med underleverandørene professor Giancarlo Spagnolo og advokatfirmaet Haavind ved advokat Sten Foyn, for å lage en utredning om virkningene av at det varsles, og mulige virkninger av å legge bedre til rette for varsling.
Utredningen viser at ved å si ifra om noe kritikkverdig (ulovlig, illegitimt, umoralsk) til noen som har myndighet til å gjøre noe med forholdene, kan varslere forbedre kritikkverdige forhold, for eksempel destruktiv ledelse, helsefarlige forhold og korrupsjon. Takket være varsling har vi bedre arbeidsmiljø, bedre ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet, bedre kunde/brukerbehandling og en mer velfungerende økonomi og høyere skatteinntekter enn vi ville hatt uten varsling. I tillegg til direkte å avdekke og forbedre kritikkverdige forhold gir varsling indirekte nytte ved å forebygge andre kritikkverdige forhold. Varsling kan imidlertid medføre kostnader, også i tilfeller der det viser seg at det ikke er skjedd noe kritikkverdig.
Funnene fra utredningen oppsummeres i en kronikk i DN fra Varslingsutvalgets leder, Anne Cathrine Frøstrup.
Hele rapporten kan leses på Varslingsutvalgets nettsider.
