Disposisjonsform viser til hvordan en bolig eies, og de vanligste disposisjonsformene er i dag borettslag, selveie og utleieboliger. De siste årene har det blitt utviklet nye etableringsmodeller som gjør det enklere for boligsøkere med lavere inntekt og/eller lite egenkapital å få kjøpt boliger. Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) utredet om kommunene bør få mulighet til å regulere disposisjonsform i nye boligprosjekter som en del av kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven for å nå mål om større sosial bærekraft i boligmarkedet. De spesifiserte målene er å bidra til å redusere etableringsutfordringene i boligmarkedet og å redusere opphopning av dårlige levekår i noen bydeler.
Våre funn tilsier at innføring av bestemmelser som gir kommunene mulighet til å stille krav til borettslag og utleieboliger kun i begrenset grad vil gi virkninger i tråd med målene. Vår analyse viser at de nye etableringsmodellene faktisk bidrar til å løse etableringsutfordringene som mange har knyttet til å innfri bankenes egenkapitalkrav, men at det primært er de som har høy nok inntekt til å kunne betjene et banklån som får bedre muligheter til å etablere seg. Det følger av dette at etableringsmulighetene til lavinntektsgrupper i liten grad forbedres. Selv om de nye modellene bidrar til å bedre etableringsmulighetene til en viss gruppe, er det etter vår vurdering behov for å høste mer erfaring med denne typen modeller før man eventuelt vurderer å stille krav om å tilby slike modeller i nye utbyggingsprosjekter. Om det offentlige skal bidra til å oppskalere slike modeller, bør det vurderes hva som i så fall er den mest effektive måten å gjøre dette på, og å fremme krav til slike modeller gjennom hjemler i plan- og bygningsloven vil trolig bare være en av mange måter å stimulere bruken av slike modeller på.
Rapporten kan leses her.
