Den 8. mai publiserte Konkurransetilsynet den første delen av sin marginstudie av verdikjeden for dagligvare – som kan lastes ned her. På oppdrag fra NorgesGruppen har Oslo Economics gjennomgått rapporten. Funnene i rapporten tyder på velfungerende konkurranse mellom dagligvarekjeder og at det høye norske prisnivået skyldes forhold lengre oppe i verdikjeden.
I rapporten beregner Konkurransetilsynet bruttomarginer, driftsmarginer og avkastning for detaljist-, grossist-, og leverandørleddet. Rapporten er del av regjeringens 10-punktsplan for lavere priser og bedre utvalg i dagligvarehandelen.
Bruttomarginene – differansen mellom varekostnaden og prisene i butikk – er det mest direkte målet på konkurranse. Rapporten tyder på at bruttomarginene på detaljistleddet i Norge er lavere enn i Storbritannia – altså at priskonkurransen er hardere i Norge enn i Storbritannia. Dette er svært interessant, ettersom det britiske markedet av mange regnes som blant de mest kompetitive i Europa.
Rapporten dokumenterer også at driftsmarginene på detaljistleddet er lave – omtrent 3 prosent i et normalår. Dette viser at det med dagens varekostnader ikke er rom for merkbart lavere priser i butikk før butikkene går med tap. Driftsmarginene er imidlertid marginalt høyere enn driftsmarginene til britiske detaljister. Når de med lavere bruttomarginer oppnår høyere lønnsomhet, må forklaringen være at de norske detaljistene er mer effektive enn sine britiske slektninger.
Konkurransetilsynet mener å ha funnet «superprofitt» på detaljistleddet – noe de mener understøtter tidligere bekymringer om svak konkurranse. Slik Konkurransetilsynet har beregnet avkastning er det imidlertid grunn til å tro at «superprofitt» vil være et vanlig fenomen i de fleste bransjer. Det gir derfor ingen innsikt i hvor hard konkurransen mellom aktørene i et marked er. I lys av de øvrige resultatmålene fremstår høy effektivitet som den mest sannsynlige forklaringen på dagligvarekjedenes avkastning – ikke svak konkurranse.
På grossistleddet finner Konkurransetilsynet lave brutto- og driftsmarginer, samt «normalavkastning». Kjedene overforer dermed ikke profitt fra detaljist- til grossistleddet. For leverandørene finner Konkurransetilsynet høyere brutto- og driftsmarginer, samt mer «superprofitt» enn på detaljistleddet. For leverandørene som er inkludert, er omtrent 50 prosent av dagligvarekjedens varekostnad er avanse på detaljistleddet.
Dessverre ser ikke Konkurransetilsynet de ulike resultatmålene i sammenheng. Når vi ser de ulike resultatmålene i sammenheng, er vår vurdering at de viser velfungerende konkurranse mellom dagligvarekjeder – og at veien til lavere dagligvarepriser er lavere varekostnad for kjedene. Forklaringen på det norske prisnivået ligger altså ikke i dagligvarebutikkene – men på de tidligere leddene i verdikjeden. Dette er en viktig innsikt ettersom tiltakene i 10-punktsplanen i stor grad fremstår som rettet mot dagligvarekjedene.
Du kan lese mer om våre vurderinger her.
